En analyse av brukervennligheten til en brosjyre om sykdommen tuberkulose

Author(s)

Publication date

2013

Series/Report no

MAEH;2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Målsetting og problemstilling: Tuberkulose er et betydelig folkehelseproblem internasjonalt med 9,4 millioner nye registrerte tilfeller i 2008 og cirka 2 millioner dødsfall hvert år (WHO rapport, 2009). Implementering av helsekommunikasjon med pasienter kan forbedre tuberkulosekontrollprogrammet. LHL har derfor utviklet brosjyren «Du blir frisk av tuberkulose», dette som følge av et sterkt informasjonsbehov blant tuberkulosepasienter og helsepersonell i Norge. Forskning internasjonalt har vist at mye av den skriftlige helseinformasjonen som deles ut til pasienter ofte inneholder for kompleks informasjon for mange. Det gjelder både dens «health literacy»-nivå, innhold, struktur og kulturrelevans i informasjonen (Gokdogan et al., 2003; Nutbeam, 2000). LHL hadde derfor et ønske om å vurdere brosjyren «Du blir frisk av tuberkulose» med hensyn til nevnte elementer, hvilket også utgjør masteroppgavens hovedproblemstilling. Materiale og metoder: Det er to utvalg i denne studien: TB-koordinatorer (N = 21) og pasienter (N = 6) med tuberkulosediagnose. For TB-koodinatorutvalget fikk 28 TB-koordinatorer tilbud om å delta i studiet, 21 personer hadde takket ja. For pasientutvalget fantes det ingen oversikt over antall pasienter som fikk tilbud om studiet. Grunnen var fordi prosjektet skulle få hjelp av TB-koordinatorer til å rekruttere pasienter i dette stadiet. Oversikt over frafallsfrekvensen underveis ble ikke gjennomført som avtalt. Et spørreskjema ble utviklet inneholdende demografiske spørsmål og holdningsutsagn med faste svaralternativ på en standard 5-punkts Likert skala. Holdningsutsagnene reflekterte elementene som skulle vurderes i brosjyren; dets health literacy-nivå, i hvilken grad den gav informasjon om det anliggende, hvorledes utformingen av den var, i hvilken grad den hadde relevans for personer med ulik kulturell bakgrunn og hvilken nytte den kunne ha for brukerne. For TB-koordinatorutvalget ble spørreskjemaene sendt per e-post, og returneres med post. Mens for pasientutvalget ble hver av de seks pasientene intervjuet av prosjektlederen selv (administrert spørreskjemaintervju). Eksploderende faktoranalyse og reliabilitetsanalyse (målt med CCA) ble benyttet til etablering av konstrukter. Det brukt deskriptive statistiske analyser for å vurdere eventuelle forskjeller i gjennomsnittscore på etablerte holdningskonstrukter. Resultater: For de to utvalgene TB-koordinatorer (N=21) og pasienter(N = 6) utviklet det seg følgende problemstillingsrelaterte holdningskonstrukter som vedgikk brosjyren: Health literacy (HL), Informasjon og kommunikasjon (INFO), Utforming (UTFORM), Kulturrelevans (KULTREL) og Nytteverdi (NYTTE).Det var størst forskjell i gjennomsnittsscore mellom utvalgene når det gjaldt synet deres på brosjyrens design og lay-out (UTFORM); de fleste pasientene likte den bedre enn TB-koordinatorene. Forskjeller i gjennomsnittsscore var det også mellom utvalgene når det gjaldt brosjyrens tilstrebelse av å ville være kulturrelevant (KULTREL) og dens lesbarhet og enkelhet (HL), men da motsatt, ved at pasientene scoret lavest på disse konstruktene. Konklusjon: På tross av de åpenbare svakhetene i studiens design, gjennomføring og antall pasient deltakelse, kan det virke som om det var noe uenighet mellom TB-koordinatorene, som var etnisk norske, og pasientene, som var ikke-etnisk norske, angående opplevelsen av brosjyrens innhold. Det antyder behov for revisjon av denne, men da bør TB-pasienter tas med på råd i hele prosessen.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1769