Effektmåling av Oslo kemnerkontors kontroller

Author(s)

Publication date

2015

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Temaet i denne studien er skatteunndragelse, herunder å måle effektene av Oslo kemnerkontors kontroller av selskap som arbeider på kommunale byggeplasser, ledet av Oslo kommunes kommunale foretak. Disse foretakene er blant annet ansvarlig for oppføring og rehabilitering av en betydelig bygningsmasse i Oslo, primært innenfor utdanning, helse- og sosialsektoren. Oversiktslister for en tilfeldig valgt dato, som viste hvilke selskap og ansatte som var til stede ved byggeplassene, dannet grunnlaget for undersøkelsen. Forskningsdesignet har vært å gjennomføre et eksperiment, der selskapene ble delt i en eksperiment- og kontrollgruppe. Totalt bestod utvalget av 280 enheter/selskap, som ble delt inn i to grupper, en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Eksperimentgruppen mottok i forkant av fristen for å sende inn lønns- og trekkoppgaver et brev som informerte om kontroll. Kontrollgruppen mottok ikke noe brev. Etter fristen for innsendelse av oppgavene, ble det kontrollert i hvor stor grad selskapene hadde sendt inn oppgaver for de ansatte på byggeplassene. Det ble foretatt to målinger, en rett etter fristen og en rundt én måned senere. Resultatene viste at det store flertallet av selskapene (87,5 prosent) sendte inn oppgavene rettidig og dette tallet økte til 91,8 prosent når man tok hensyn til de som leverte oppgavene inntil én måned etter fristen. Videre viste resultatene at det er en statistisk signifikant forskjell mellom eksperiment- og kontrollgruppen ved den andre målingen. 95,1 prosent av selskapene i eksperimentgruppen sendte inn oppgavene, mens tilsvarende tall for kontrollgruppen var 88,4 prosent. Dette viser at selv om forskjellene er målbare, er de relativt små. Forskjellene kan forklares på flere måter: Med utgangspunkt i rational choice teori, kan forskjellen forklares med at gruppene har ulik opplevd oppdagelsesrisiko. Ut fra behavioristisk økonomisk teori så kan forskjellen forklares med at eksperimentgruppen ble utsatt for en ytre motivasjon gjennom brevet som ble sendt, og derfor valgte å sende inn oppgavene for å unngå sanksjoner og straff. Graden av etterlevelse kan også ses i sammenheng med tillit til samfunnet, der manglende etterlevelse er et tegn på mistillit. En alternativ forklaring til den relativt høye etterlevelsen er at selskapene i realiteten har lite handlingsrom. I tillegg til myndighetenes søkelys er det også av betydning at de ansatte ikke automatisk får godskrevet forskuddstrekk arbeidsgiveren har foretatt i lønnen, med mindre lønns- og trekkoppgave ble sendt inn. I så måte kan høy etterlevelse bare forklares med selskapenes samfunnsansvar og respekt for loven, eller den manglende muligheten til å unndra.
Title: Measuring the effects of audits done by Oslo tax collector’s office. The topic for this research is tax evasion. Furthermore, a measurement of the effects of audits executed by Oslo tax collector’s office on companies working on municipal construction sites, led by Oslo's municipal enterprises. These enterprises are responsible for construction and refurbishment of a significant amount of buildings in Oslo, primarily in the education, health and social sector. For the purposes of auditing, the municipal enterprises provided a list of on-site companies for a randomly selected date which to be investigated. The research design has been conducting an experiment, where companies are divided in one experimental and one control group. Overall the study consisted of 280 units/companies distributed equally between the two groups. Prior to the Certificates of Pay and Tax deducted deadline, the experimental group received a threat-of audit letter. The control group received no letter. After the deadline for submission of Certificates of Pay and Tax deduction, it was examined to what extent the companies had submitted this information. The results were measured twice, one right after the deadline and one approximately one month later. The results show that the vast majority (87.5 percent) of the companies submitted the Certificates of Pay and Tax deducted timely. This increased further for the second measuring point one month later (91.8 percent). Furthermore, the results show that there is a statistically significant difference between the experimental and the control group at the second measurement. 95.1 percent of companies in the experimental group submitted the Certificates of Pay and Tax deducted, while the corresponding figure for the control group was 88.4 percent. This shows that even though the differences are measurable, they are relatively small. The differences can be explained in several ways. Based on rational choice theory, the difference can be explained by the groups having different perceived risk of detection. Behavioural economic theory points to that the experimental group are subject to extrinsic motivation through the threat-of audit letter and therefore chose to submit the Certificates of Pay and Tax deducted to avoid sanctions and penalties. The degree of compliance can also be seen in the context of confidence to society, where noncompliance is a sign of mistrust. An alternative explanation for the high compliance is that companies in fact have little room for manoeuvring. In addition to the attention from authorities, it is also an important fact that the employees do not automatically get credited tax deducted (by the employer) on the prefilled tax return. In this sense, high compliance can only be explained by companies' social responsibility and respect for the law, or the inability to evade.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3097