Effekter av eiendomsreformen i Oslo kommune

Author(s)

Publication date

2019

Publisher

OsloMet - Storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i styring og ledelse

Abstract

Temaet for denne oppgaven er eiendomsreformen i Oslo kommune. Denne reformen hadde som mål å forbedre og effektivisere kommunens eiendomsforvaltning. Bakgrunnen var at man antok at denne sektoren kunne ha betydelige forbedrings- og effektiviseringsmuligheter. Blant annet hadde kommunen dårlig oversikt over den samlede eiendomsmassen og den var preget av et stort vedlikeholdsetterslep. I forbindelse med reformen ble det opprettet fire kommunale foretak som fikk tildelt ansvaret for hver sin portefølje av eiendommer, boliger, kultur-, kontor- og symbolbygg, institusjoner og barnehager samt skole- og undervisningseiendommer. I denne oppgaven har jeg valgt å se nærmere på kun et av disse foretakene; Boligbygg Oslo KF som skulle ha følgende formål: "Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper kommunen til enhver tid ønsker å tilgodese med boliger. Foretaket skal eie og forvalte boliger på vegne av Oslo kommune etter forretningsmessige prinsipper". Å drive forretningsmessig og samtidig være et sosialt virkemiddel kan virke som til dels motstridende målsetninger. Jeg har i denne oppgaven derfor valgt å undersøke om hvordan foretaket har klart å balansere disse hensynene og har formulert følgende problemstilling; I hvor stor grad har Boligbygg Oslo KF greid å balansere hensynet til å være et sosialt virkemiddel og samtidig eie og forvalte boliger etter forretningsmessige prinsipper? For å besvare denne problemstillingen har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: 1. Har foretaket innfridd forventningene om å være et boligsosialt virkemiddel? 2. Har foretaket innfridd forventningene om å drive forretningsmessig? Når det gjelder forskningsopplegget i denne oppgaven har jeg valgt å benytte såkalt langsgående tidsdesign og analysere utviklingen i foretaket i perioden 2004 -2017. Store deler av datafangsten er basert seg på analyse av eksisterende datamateriale. Jeg har i denne oppgaven videre kombinert kvantitative og kvalitative forskningsopplegg i form av regnskapsanalyse, dokumentanalyse og gruppesamtaler.
The theme of this dissertation is the property reform in the municipality of Oslo in 2004. The rationale of this reform was to improve and optimise property management and maintenance. It was assumed that the property sector could have significant improvement and efficiency enhancements. The municipality had in 2004 a limited insight of their total property portfolio, that was characterized by a large maintenance backlog. One result of the property reform was the establishment of four municipal enterprises, with a given responsibility for different property portfolios within areas as housing, offices, nursing homes, schools, museums, kindergartens, etc. In this dissertation, I have chosen to study one of the four municipal enterprises in Boligbygg Oslo KF – responsible for social housing in Oslo. "The company shall be a social instrument for providing housing for the groups of people that the municipality wishes to accommodate at all times. The company shall own and manage housing on behalf of the Municipality of Oslo according to commercial principles". Being commercial as well as instrumental in providing social housing can seem to be contradictory objectives. In this dissertation, I have therefore chosen to study how the enterprise has managed to balance a social role with being commercial - and I have therefore formulated the following aim; To what extent has Boligbygg Oslo KF managed to balance the consideration of being a social instrument and at the same time owning and managing housing according to commercial principles. To provide an insight in the aim, I have formulated the following objectives: 1. Has the company fulfilled the expectations of being a good owner of social houses? 2. Has the company fulfilled the expectations of being commercial? With regard to the objectives in this dissertation, I have chosen to use a longitudinal time design and analyse the development of the company from 2004 to 2017. Much of the data collection is based on analysis of existing data. In this dissertation, I have combined quantitative and qualitative research programs in the form of accounting analysis, document analysis and group discussions.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/7709