Digitale verktøy og læringsopplevelse

Author(s)

Publication date

2014

Series/Report no

MAYP;2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i yrkespedagogikk

Abstract

Samfunnet er i rask endring, fag og yrker som har vært viktige tidligere tar nye veier, noen blir borte, andre utvikler seg og tar ny form for å dekke nye behov. Skolen skal gi den oppvoksende slekt det den trenger for å kunne være med å bidra i samfunnet inn i en ukjent fremtid. Ny teknologi gjør verden mindre og mulighetene uendelig store. Skolen har i dag en stor utfordring som arena for kunnskapsutvikling med fokus på fremtidige behov i samfunnet og den enkelte elev sine læringsbehov. Elevene i dag er født inn i informasjonssamfunnet og har en annen innfallsvinkel til verden enn foreldrene. Gjør dette noe med elevenes læring? Hva sier elevene om skolen og hva ser de på som nyttig og relevant? Relevans er et sammensatt begrep som vil ha ulike betydning for ulike mennesker. Hvor du lever, hvilke interesser og mål du har er med på å gi relevans for den enkelte. Jeg drøfter begrepet i kapittel 2.4. Ved gjennomgang av elevundersøkelsen på skolen der jeg jobber, undret jeg meg over at elevene ga utrykk for at naturfagundervisningen var lite relevant. De så ikke meningen med faget og synes det var kjedelig. Dette er utgangspunktet for denne undersøkelsen, der hensikt har vært å finne ut hva yrkesfagelever mener om naturfagundervisningen. Jeg intervjuet fire yrkesfagelever som fikk undervisning i naturfag på vg1, fra to forskjellige klasser. Elevene var med i et PhD-prosjekt der en stipendiat og to lærere utviklet et undervisningsopplegg i naturfag som de testet ut i de to klassene. Jeg ville finne ut hvordan elevene opplevde å få undervisningen lagt opp slik at de fikk ta i bruk alternative læringsarenaer, og anvende IKT og mobiltelefon som verktøy i læring. De alternative læringsarenaene ble definert av besøk ved et fjernvarmeanlegg og en institusjon som behandler sykelige overvektige, i tillegg til et dataspill. Dataspillet heter Energispillet og er et simulatorbasert strategispill primært for elever i videregående skole. Intervjuer av elever ble gjennomført i to omganger, en midt i undervisningen og en etter at standpunktkarakter ble satt. Intervjuene ble så transkribert, og gjennom en tematisk analyse kom jeg frem til kategorier som ble brukt til å analysere empirien. I intervjuene ga elevene uttrykk for at de likte seg ute på de forskjellige læringsarenaene. Det gjelder både i bedriftene de besøkte, og i forbindelse med dataspillet de brukte i undervisningen. Alle informantene var enige om at undervisningen hadde vært variert og at det å få et naturfagligtema lagt frem på forskjellige måter gjør det lettere å lære og å forstå. De gir uttrykk for at de mestret mobiltelefon og IKT godt, men noen hadde problemer med programvare. De så fordeler med bruk av ny teknologi, samtidig som de var bevisst på fristelsene som sosiale medier gir ved å være på nett til enhver tid. De ga også utrykk for at de hadde forskjellige læringsopplevelser knyttet til undervisningsopplegget. Selv om alle var fornøyde, varierte det hva de var mest fornøyd med. At undervisningen var relevant var viktig. Informantene kom fra to forskjellige programområder (elektrofag og helse og oppvekst) og var av forskjellig kjønn, noe som har betydning for hva som er relevant for den enkelte personlig og i forhold til framtidig yrke. I drøftingen tar jeg opp relevansbegrepet som jeg finner viktig for elevene, og jeg drøfter mine funn opp imot en tredelt modell av begrepet relevans. Individdimensjon, samfunnsdimensjon og yrkesdimensjon ble brukt som analytiske verktøy sammen med aktuell teori. På individnivå er det relevant for eleven å kunne lære gjennom interesser og ut fra ønsket om mulig kommende yrker. Det er også nyttig for den enkelte å bruke teknologi som er hensiktsmessig for å få best mulig læring. Elevene lærer på forskjellig måte og har forskjellige læringsstrategier som er viktig å ta hensyn til når en skal lage undervisningsopplegg. I et samfunnsperspektiv er det viktig at elevene blir deltakere og er med på å utvikle samfunnet videre som bevisste borgere som behersker et stadig raskere omskiftelig verden. Hvilke yrker og hvordan arbeidslivet ser ut i fremtiden er uvisst. Jeg konkluderer med at elevene har den beste læringsopplevelsen når de føler undervisningen er relevant for seg. Deres læringsopplevelse påvirkes ulikt når det gjelder til hva de synes er relevant for seg og hvordan de synes de lærer best. Variasjon i undervisningen og det å få se teori og praksis i ulike sammenhenger, er viktig for å få en best mulig læringsopplevelse. Ny teknologi utvikles i raskt tempo, og ungdommen er raskt ute med å ta den til seg. Samtidig stiller bruk av ny teknologi krav til skolen om at teknologi og systemer skal virke, og at lærerne har kompetanse til å bruke det. Elevene i denne undersøkelsen bruker gjerne ny teknologi, men er opptatt av at bruken skal være hensiktsmessig. Dette forutsetter at lærerne kan og er bevisst på hvordan de bruker teknologien og åpner for å drøfte bruken med elevene, slik at man kan utvikle bruken av denne og ta i bruk det som gir høyest læringsutbytte. Elevene liker å være ute i bedrifter der de kan få egen erfaring med hvordan fag og yrker utøves i praksis, dette gir relevans og mening til teori. Hvilke yrker og hvordan arbeidslivet ser ut i fremtiden er uvisst, men det er viktig at skolen og arbeidslivet samarbeider slik at elevene kan utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nyttige å ta med seg inn i fremtiden

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2205