«Det er litt opp til hver enkelt» : praktikeres faglige utvikling og vedlikehold i praksisfeltet

Author(s)

Publication date

2012

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Bakgrunn for valg av tema: Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å sette fokus på sosialarbeideres muligheter til faglig utvikling og vedlikehold i deres arbeidshverdag. Særlig er den nye endringen med NAV- reformen her sentral. Denne legger flere føringer for utviklingen av faget. Samtidig er mange sosialarbeidere ansatt i andre sektorer. Jeg ønsker å se på hvordan man får til en faglig utvikling når arbeidsplassene er relativ små og spredd utover geografisk. Metode: I oppgaven er både kvantitative data og kvalitativt intervjumateriale benyttet (HUSKdata). Dette er for å få tak i de ulike informantens erfaringer, men også hvordan en større del av sosialarbeiderne opplever sine egne muligheter til faglig utvikling. StudData er brukt for å vise forskjeller mellom de dataene som er samlet inn gjennom HUSK- undersøkelsen. Resultat: Forskjellen som kommer frem mellom de som jobber i NAV og de som jobber andre steder gir uttrykk for at det er større muligheter for faglig utvikling utenfor NAV. Samtidig er flertallet av sosialarbeiderne ansatt i NAV. NAV-ansatte har større muligheter til å ta ulike typer utdanning deriblant master. Dette er det eneste punktet de NAV-ansatte skårer høyere på enn de som ikke jobber i NAV. Samtidig er det mange sosialarbeidere som ikke vet om tilbud og rettigheter til faglig utvikling og vedlikehold. I seg selv er dette en oppsiktsvekkende observasjon. Siden man ikke vet om mulighetene har man heller ikke mulighet til å benyttet seg av disse. Sosialarbeiderne rettet fokus mot at hverdagen slett ikke tillater tid til fagutvikling på jobb. Dette kommer særlig til syne i NAV, men gjør seg gjeldende i noen grad også utenfor. Konklusjoner: Det er ikke i tilstrekkelig grad tilrettelagt for faglig utvikling verken i eller utenfor NAV. Det synes midlertidig slik at man i større grad har tid og mer vektlegging av faglig vedlikehold utenfor NAV. Dette kan skyldes at arbeidet er av en annen art når man jobber utenfor NAV og at problemstillinger som synliggjør behovet for faglig vedlikehold i større grad kommer opp her.
Background: In this thesis I wanted to focus the attention on what prospects social workers are facing when it comes to further development and maintenance of their profession in their everyday work. In particular, the new reorganization of the NAV-reform is central in this aspect, as it sets the guidelines for the further development of this profession. Meanwhile, many social workers are employed in social service sectors outside of NAV. I also wanted to examine how one manages to develop the profession of social work when in relatively small working places, which may also be scattered geographically. Methods: Both quantitative data and qualitative focus group interview material have been employed in this thesis (HUSK-data). This was done both to cover the different informants’ experiences, but also to obtain knowledge about how social workers perceive their own opportunities for professional development. StudData has been used to demonstrate differences between the data material collected through the HUSK-survey. Results: The apparent differences emerging between the ones working in NAV and the ones working elsewhere, express greater opportunities for further professional development outside of NAV. Meanwhile, the majority of the social workers are employed inside of NAV, and have better opportunities to undertake higher education, including a master’s degree. This is the one point on which the NAV-employed scored higher than the ones not working in NAV. At the same time, many social workers are not even aware of what offers or rights to professional development they are facing. This observation is in itself worrying, since not knowing about ones possibilities eliminates ones chance to make any use of them. The social workers pointed out that the everyday work did not allocate the time needed to practice professional development. This was most obvious in the NAV internally, but to some degree was also apparent for the external ones. Conclusions: Opportunities for further professional development have not been sufficiently facilitated neither inside nor outside of NAV. It seems, however, that more time and emphasis are put down exerting professional development outside of NAV. This could be due to the work itself being of a slightly different manner outside of NAV, and that the need for such professional maintenance may be better highlighted here.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1333