Design av nettbasert ressurs for undervisning i samisk som andrespråk

Author(s)

Publication date

2019

Publisher

OsloMet – storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i IKT-støttet læring

Abstract

Samiske elever i Norge som ikke har mulighet til å få opplæring i samisk på egen skole, skal få alternative opplæringstilbud. I samisk som andrespråk er disse oftest organisert som fjernundervisning med en “klasse” som ofte består av en elev og en lærer. Denne fjernundervisningsmodellen har ikke lyktes pga. utfordringer med både organisering og strukturering av undervisningen, fleksibilitet og begrensede muligheter for samhandling og samarbeid med andre samisk elever. Denne studien ønsker å undersøke hvordan man kan designe en nettbasert ressurs for undervisning i samisk som andrespråk på videregående nivå, som kan bidra til fleksibilitet i samiskundervisningen og muligheter for nettbasert samhandling og samarbeid som kan gi elevene motivasjon til å lære faget og dermed et bidrag til elevenes oppnåelse av tospråklighet. Studien er gjennomført som et designutviklingsprosjekt og har hatt aksjonsforskning som tilnærming. Deltakerne i prosjektet har vært to forskere og fire samisk elever (to jenter og to gutter) på fire videregående skoler i Norge som til vanlig er fjernundervisningselever i samisk som andrespråk i Vg2 og Vg3. Elevenes gjennomføringer, testinger og evalueringer av aksjonene i studien og undervisningsopplegget har hjulpet å vise anvendbarheten til ressursen. Studien viser at elevene som tar samisk som andrespråk utenfor egen skole ønsker å få den organisert som nettundervisning som kan gi dem motivasjon og ønske om å jobbe videre med faget. En kombinasjon av nettbasert synkron og asynkron undervisning, der flere elever organiseres i en felles samisk klasse, gir muligheter for samhandling og samarbeid og bidrar til økt læringsutbytte for elevene i samisk. Kun nettbasert asynkron undervisning kan gi mulig tap av muntlig tid og muligheter for samhandling og samarbeid som elevene hadde fått i et vanlig klasserom, mens kun nettbasert synkron undervisning kan gi mulig tap av fleksibilitet i forhold til læring. Studien har konsentrert seg om design av system med LMS-type teknologi med tekniske og pedagogiske løsninger i forhold til faginnhold ved bruk av teorien rundt dette. Visse intensjoner med denne pedagogikken og metodikken for nettbasert undervisning er vanskelig å realisere. Dette ligger ikke i design av læringsplattformen og heller ikke strukturering av samiskfaget, men på et organisatorisk nivå. Strukturene som ligger rundt den nettbaserte undervisningen kan forbedres dersom skolene som skal ha andrespråkselever i samisk i samme klasse organiserer undervisningstilbudet ved å samkjøre og koordinere timeplanene med de andre skolene, slik at elevene får de samme tidspunktene å ha samiskundervisning på.
Sámi students in Norway who do not have the possibility to receive teaching in Sámi language at their own schools, shall receive alternative teaching programs in the subject. Students who have Sámi secondary language education, are usually organized as distance education with a "class" that often consists only of one student with a teacher. This distance education has not succeeded because of challenges with both organizing and structuring of teaching, flexibility and limited opportunities for interaction and collaboration with other Sami students. This study examines how to design an online resource for teaching Sámi secondary language at high school which can contribute to flexibility and opportunities for online interaction and collaboration in Sámi language education. This can give the students motivation to learn the subject, and thus contribute to the student’s achievement of bilingualism. This study has been carried out as a design development project with action research as an approach. The participants in the project have been two researchers and four Sámi students (two girls and two boys) at four high schools in Norway who are usually distance education students in Sámi secondary language in Vg2 and Vg3. Students' implementations, tests and evaluations of the actions in the study and the teaching program have provided showing the applicability of the resource. The study shows that the students taking Sámi secondary language outside their own schools prefer it organized as an online education because this provides motivation for learning and desire to continue working with the subject. A combination of synchronous and asynchronous teaching online, where several students are organized in a common Sámi class, provides opportunities for interaction and collaboration and contributes to increased learning outcomes for the students in Sámi language. Teaching only asynchronously online can influence potential loss of oral time and opportunities for interaction and collaboration compared to acquirements in a regular classroom. Furthermore, teaching only synchronously online can potentially reduce flexibility in terms of learning. This study has focused on the design of a system with LMS-type technology with technical and pedagogical solutions in relation to subject content by using related theories. Some intentions using the pedagogy and the methodology for online education are difficult to realize. This is not affiliated to the design of the learning platform, nor the structuring of Sámi language, but related to the organizational level. Structures concerning organization of online education in Sámi secondary language can be improved. The schools deciding to give their secondary Sámi language students opportunity to be a part of a class, can organize this by aligning and coordinating the schedules with the other schools providing the students common time for implementing the education of Sámi language.
Sámi oahppit Norggas, geain ii leat vejolaš oažžut sámegiela oahpahusa iežas skuvllas, galget oažžut molssaevttolaš oahppofálaldaga. Sámegiela nubbingiela oahpahus lea dávjjimusat organiserejuvvon gáiddusoahpahussan, mas lea klássa, mas dávjá lea dušše okta oahppi ja oahpaheaddji. Gáiddusoahpahusmodealla ii leat lihkostuvvan go das leat hástalusat sihke oahpahusa ja geabbilvuođa organiseremiin ja struktureremiin ja de vel váilevaš vejolašvuođat ovttasdoaibmat ja ovttasbargat eará sámegiel ohppiiguin. Dán dutkamis lea ulbmil leamaš guorahallat movt sáhttá designet neahttavuđot resurssa sámegiela nubbingiela oahpahussii joatkkaskuvlla dásis mii sáhttá addit sámegieloahpahussii geabbilvuođa ja vejolašvuođa ovttasdoaibmat ja ovttasbargat addin dihte ohppiide movtta oahppat fága ja nie leat oassin ohppiid guovttegielatvuođa ulbmiliid joksamii. Dutkan lea čađahuvvon designa-ovdánahttinprošeaktan mas adnui akšuvdnadutkan lahkonanvuohkin. Prošeaktaoasseváldit leat leamaš guokte dutki ja njealje sámi oahppi (guokte nieidda ja guokte bártni) njealji joatkkaskuvllas Norggas, geat dábálaččat leat gáiddusoahpahusa oahppit sámegielas Joa2 ja Joa3. Oasseváldiid čađaheamit, iskamat ja árvvoštallamat akšuvnnaid oktavuođas ja oahpahusas leat veahkehan čájehit movt resurssa sáhttá geavahit. Dutkan čájeha ahte oahppit geat ožžot sámegiela nubbingiela oahpahusa olggobealde iežas skuvlla, háliidit dan oažžut neahttaoahpahussan, go dát addá sidjiide movtta ja hálu bargat viidáseappot sámegiela fágain. Go neahttavuđot oahpahusas kombinere synkrona ja asynkrona oahpahusa, mas máŋga oahppi dahket sámegiela klássa, addá dát vejolašvuođaid ovttasdoaibmat ja ovttasbargat ja maid váikkuha ahte ohppiid oahppojoksan lassána. Dušše neahttavuđot asynkrona oahpahus dagaha ahte oahppit masset áiggi goas sáhttá gulahallat njálmmálaččat ja ovttasdoaibmat- ja ovttasbargat seammá áiggis, nie movt livčče dábálaš klássalatnjaoahpahusas ožžon. Dušše neahttavuđot synkrona oahpahus dagaha ahte oahppit masset fleksibilitehta oahppama dáfus. Dutkan lea bidjan deattu teoriijaid vuođul designet vuogádaga LMS-mállet teknologiijan mas leat teknihkalaš ja pedagogalaš čovdosat fágasisdoalu ektui. Muhtun áigumušaid neahttavuđot oahpahusa pedagogihkain ja metodihkain lea váttis duohtandahkat. Dát eai guoskka das movt oahppanguolbi lea designejuvvon, ja ii ge movt sámegiela oahpahus lea strukturerejuvvon, muhto dát gusket baicca organisatoralaš dássái. Neahttavuđot oahpahusa struktuvrraid sáhttá buoridit jus skuvllat, geat áigot ahte sin sámegiela nubbingielat oahppit galget organiserejuvvot klássan, ovttastahttet ja koordinerejit diibmoplánaid earáid skuvllaiguin nu ahte ohppiid sámegieloahpahus šaddá seammá áigái.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/7958