Bilder av barn og straff : karakteristikker av unge lovbrytere i avisreportasjer på 1970-tallet og i dag

Author(s)

Publication date

2010

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Siktemålet med denne oppgave er å stille spørsmålstegn ved, samt diskutere hvordan vi konstruerer, legger mening i og kategoriserer fenomenet barn og straff. For å studere dette vil jeg analysere avisreportasjer fra to perioder, ett empirisett er hentet fra 1970-tallet og ett er fra 2000-tallet. Avistekster kan være nyttige innganger til forståelser da media er med på å speile og reprodusere ulike oppfatninger i samfunnet. Studiens hovedmål er å undersøke ulike karakteristikker som opptrer i reportasjene, samt å løfte fram underkommuniserte forståelser av barn, kriminalitet og straff i empirien fra de to periodene. Den teoretiske rammen som er lagt rundt studien er Foucaults teorier om disiplinering og straff. Denne forståelsen knyttes opp mot straffens formål i Norge i dag og mot ulike forståelser av barn, barndom og alder. Dette gjøres for å knytte Foucaults generelle teori om straff opp mot den norske konteksten og mot barn som egen gruppe. Oppgaven er av kvalitativ karakter og er metodisk forankret i narrativ tekstanalyse. Empirisettet består av fire tekster fra 1970-tallet hvor vi følger karakteren ”Otto” over tid. På slutten av 2000-tallet har jeg valgt å analysere tre ulike portretter av kriminelle barn i fengsel. Her blir vi kjent med ”Magnus”, ”Martin” og ”Torstein”. Analysen viser ulike forståelser av barn og straff i de to periodene. På 70-tallet skifter fokus mellom å være nyhetsformidling og en underholdningssak. Otto på 14 år karakteriseres via sine kriminelle handlinger. Han skrives ut av barndomskategorien og det blir legitimt med fengsling på grunn av hans rasjonalitet og med hensyn til samfunnsvern. Reportasjene fra nåtiden presenterer portretter av unge lovbrytere i 15-17 års alderen. I tekstene fokuserer det på guttenes opplevelse av å sitte fengslet. Guttenes kriminelle handlinger og eventuelle ansvar settes i bakgrunnen, mens deres uskyldighet i egenskap av å tilhøre barndomskategorien blir satt i forgrunnen. I begge de to empirisettene synes det å være en uforenelighet mellom barn og kriminalitet. På 70-tallet blir strategien for å unngå ubehaget ved Ottos kriminalitet å skrive ham inn i rasjonaliteten og ut av barndomskategorien. I nåtiden synes strategien å være at man fristiller subjektene fra deres kriminalitet og skriver de inn i barndommens uskyld og naivitet.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/403