Biblioteket og de nasjonale minoritetene rom og romanifolket

Author(s)

Publication date

2009

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

Document type

Description

Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Abstract

I 1999 ble rom (sigøynere) og romanifolket (tatere) anerkjent som nasjonale minoriteter, sammen med kvener, skogfinner og jøder. Status som nasjonal minoritet gir spesielle rettigheter knyttet til det å bevare og utvikle egen kultur, språk og fellesskap. De nasjonale minoritetene er omtalt i sentrale bibliotekpolitiske dokumenter, men det er ingen i biblioteksektoren som hittil er gitt spesielt ansvar for kompetanse på og tjenester til rom og romanifolket. Et mål med denne oppgaven har vært å kartlegge de norske folkebibliotekenes forhold til de to minoritetene. I desember 2008 gjennomførte jeg en spørreundersøkelse overfor alle folke- og fylkesbibliotek. Kun et fåtall av respondentene rapporterte å ha tatt initiativ for å fokusere på rom og romanifolket i sitt bibliotek. Et annet mål med oppgaven har vært å undersøke hva slags forhold rom og romanifolket har til bibliotekbruk i dag, samt å få en idé om hvilke forutsetninger som skal til for at bibliotekene skal oppleves som mer relevante for personer med bakgrunn fra disse minoritetsgruppene. I tillegg til litteraturstudier, har jeg gjennomført 13 kvalitative intervjuer for å samle inn datagrunnlag for denne delen av analysen. Det teoretiske utgangspunktet er knyttet til studiet av sosial kapital, et sentralt begrep i det pågående forskningsprosjekt PLACE (Public Libraries Arenas for Citizenship) som denne oppgaven er forankret i. I PLACE-prosjektet vurderes bibliotekets potensial som møteplass i det flerkulturelle samfunnet, og hvordan dette kan bidra til økt sosial kapital av brotypen. I oppgaven analyseres rom og romanifolkets situasjon i det norske storsamfunnet i forhold til ulike typer sosial kapital. Generelt kan det anslås at de to minoritetsgruppene har høy båndkapital, men få broer til andre grupper i samfunnet og lav generalisert tillit. Trekk ved rom- og romanifolkets fordeling av sosial kapital, har betydning for hvordan bibliotekene bør utforme sitt tilbud for å møte gruppenes forutsetninger og behov. Funn i intervjuundersøkelsen tyder på at gruppene oppfatter biblioteket som lite relevant for dem i dag, mye ut fra at det assosieres med boklig kultur og akademisk kunnskap. For rom er bibliotek å anse som et ikke-ord". Uttalelser fra informantene gir likevel grunn til å tro at rom ikke betrakter biblioteket med samme skepsis som de har overfor skole og andre offentlige tilbud. Dette kan være en positiv forutsetning å bygge videre på. Jeg drøfter tre roller biblioteket kan ha når det gjelder å bidra til økt brokapital for rom og romanifolket; biblioteket som kunnskapsformidler, som identitetsskaper og som møteplass. For å fylle rollebeskrivelsene er det nødvendig med organisering og ansvarsfordeling, samt kompetanse som er bygget opp i samarbeid med minoirtetsgruppene og andre aktører i feltet. Oppgaven avsluttes med forslag til praktiske tiltak i biblioteksektoren overfor rom og romanifolket.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/314