Betydningen av gode kilder til vitamin D hos unge, friske voksne

Author(s)

Publication date

2011

Series/Report no

MAEH;2011

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i samfunnsernæring

Abstract

Bakgrunn: Størsteparten av den voksne befolkningen i Norge har et utilfredsstillende serum 25(OH)D₃ (vitamin D) nivå, særlig om vinteren. Dette gjelder også de som bor sør i landet. Unge friske voksne er en utsatt gruppe til å utvikle utilstrekkelig serum 25(OH)D₃ nivå, da de har et lavere inntak av vitamin D-rike kilder slik som fet fisk, sammenlignet med befolkningen. Hensikt: Hensikten med oppgaven var å få en bedre forståelse av hvilken betydning fet fisk, kosttilskudd med vitamin D, matvarer beriket med vitamin D, soleksponering og årstidsvariasjon har på serum 25(OH)D₃ nivå hos en gruppe unge, friske voksne personer. Utvalg, design og metode: Serum 25(OH)D₃ ble målt hos 31 friske voksne (20 til 47 år) som deltok i intervensjonsstudien ”Omega-3 og helseeffekter”. Deltakerne møtte til tre blodprøvevisitter; i september 2009 (visitt 1), i desember 2009 (visitt 2) og i februar/mars 2010 (visitt 3). Mellom visitt 1 og 2 (11 uker) var deltakerne inkludert i en intervensjonsstudie hvor fisk, annen sjømat og kosttilskudd ikke var inkludert i kostholdet. Etter intervensjonsstudien (mellom visitt 2 og 3) gikk deltakerne tilbake til sitt vanlige kosthold og de ble oppfordret til å inkludere fet fisk og kosttilskudd med vitamin D. Seks av deltakerne møtte til ytterligere to visitter; i september (visitt 4) og i desember 2010 (visitt 5), og disse utgjør en pilotstudie med totalt fem blodprøvevisitter (visitt 1– visitt 5). Kostdata ble innhentet ved bruk av kostspørreskjema, Smart Diet® og prekodet 7-dagers kostdagbok. Bruk av solarium og opphold i solrikt strøk ble registrert ved bruk av et enkelt spørreskjema. Resultater: Median serum 25(OH)D₃ nivå var 63 nmol/l (54-72 nmol/l) ved studiestart, og 23 % av deltakere hadde under akseptabelt vitamin D nivå (<50 nmol/l). Nivået var signifikant redusert til 36 nmol/l (29-49 nmol/l) i desember (P<0,001), hvor 16 % av deltakerne ble karakterisert med vitamin D-mangel (<25 nmol/l). Median serum 25(OH)D₃ nivå var økt til 61 nmol/l (48-76 nmol/l) i februar/mars, hvor 29 % deltakere hadde under akseptabelt nivå av vitamin D. Vi finner at de viktigste kildene til vitamin D i intervensjonsperioden (hvor fisk, sjømat og kosttilskudd fjernes fra kostholdet) er smør/margarin/olje (45 %) og egg (37 %), og gjennomsnittlig inntak av vitamin D var lik 2,1 µg/dag. Tre måneder etter avsluttet intervensjonsstudie er inntaket av fet fisk, berikede matvarer og kosttilskudd på tilnærmet samme nivå som før de ble inkludert i studien. Samtidig finner vi et signifikant høyere serum 25(OH)D₃ nivå hos deltakere med et moderat inntak av fet fisk sammenlignet med deltakere med et høyt inntak av fet fisk (P=0,05), men ingen signifikant forskjell i serum 25(OH)D₃ nivå verken mellom deltakere som bruker kosttilskudd og deltakere som ikke bruker kosttilskudd (P=0,6) eller i serum 25(OH)D₃ nivå mellom deltakere som hadde et høyt (≥7.5 ug/d) vs et lavt (<7.5 ug/d) inntak av vitamin D (P=0,9). Eksponering av sol viste signifikant forskjell i serum 25(OH)D₃ nivå både i desember (uten fisk og kosttilskudd) (P=0,002) og i februar/mars (med fisk og kosttilskudd) mellom de som hadde solt seg og de som ikke hadde solt seg (P<0,001). Pilotstudien viste at deltakerne hadde et høyere serum 25(OH)D₃ nivå i september enn i desember, og at serum 25(OH)D₃ nivå var lavere i september og desember 2009 enn ved samme tidspunkter i 2010. Konklusjon: Denne studien viser at median serum 25(OH)D₃ nivå hos en gruppe friske, voksne personer er innenfor akseptabelt nivå, men at ca en fjerdedel hadde et utilstrekkelig serum 25(OH)D₃ nivå. Når fisk og kosttilskudd fjernes fra kostholdet i 11 uker, så reduseres serum 25(OH)D₃ nivå signifikant, og 16 % av deltakerne utviklet vitamin D-mangel. Uten fet fisk og kosttilskudd i kostholdet, finner vi at smør/margarin/olje og egg er de viktigste kildene til vitamin D, men inntak av vitamin D blir lavt i denne perioden, og det er ikke tilstrekkelig til å opprettholde et akseptabelt serum 25(OH)D₃ nivå 11 uker senere. De som solte seg i denne perioden hadde imidlertid akseptabelt nivå, tross lavt inntak. Serum 25(OH)D₃ nivå var ikke signifikant forskjellig mellom studiestart og 3 måneder etter intervensjonsstudien, og deltakerne gikk tilbake til sitt opprinnelige kosthold 3 måneder etter intervensjonsstudien.. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom serum 25(OH)D₃ nivå og inntak av fet fisk og/eller kosttilskudd med vitamin D, men at soleksponering er en viktig kilde til å opprettholde serum 25(OH)D₃ nivået. Studien mangler imidlertid en kontrollgruppe og deltakerantallet er lavt. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. Pilotstudien viser årstidsvariasjon med lavere serum 25(OH)D₃ nivå i desember enn i september. Nivået i september kan se ut til å være avgjørende for nivået desember, og det ser ut til at reduksjonen er mer påvirket av fravær av sol, enn av fraværet av fisk og kosttilskudd

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1008