- Bestem deg, er du homo eller muslim? - Jeg er et menneske! : en kvalitativ studie av livshistoriene til åtte lesbiske, homofile og bifile med muslimsk bakgrunn

Author(s)

Publication date

2010-11

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Identitetsforståelse som lesbisk, homofil, bifil og muslim er en navigasjon og forhandling mellom språklige motsetninger som blant annet homoseksualitet og heteroseksualitet, femininitet og maskulinitet, identitet og handling, individualisme og kollektivisme og ulike forståelsesrammer innenfor islam. I forhandlingene tar man i bruk ulike komponenter i kulturens tilgjengelige diskurser og former sin egen identitetsforståelse. Det empiriske materialet består av dybdeintervjuer med tre kvinner og fem menn. Informantene er i alderen 20 til 35 år. Det teoretiske perspektivet i denne studien er inspirert av queer-teori og interseksjonalitet på den ene siden og Pierre Bourdieus begreper doxa og symbolsk vold på den andre. Judith Butler er opptatt av hvordan historiske og kulturelt gitte normer som kommer til uttrykk i språket, tilbyr måter å forstå seg selv på. Gjennom språkbruk utøves en regulerende og disiplinerende makt på subjektet. Bourdieus begreper, slik jeg forstår dem, belyser maktens objektive strukturer som ligger der forut for diskursene og nedfelles i individets kroppslige disposisjoner og kognitive skjemaer. Å forstå seg selv gjennom de dominerendes blikk og definisjon av virkeligheten virker inn på flere livshistorier. Analysen er delt inn i fire analytiske temaer: 1) Kjønn og oppvekst, 2) Familie, sosialt nettverk og åpenhet, 3) Islam og homoseksualitet og 4) “Bestem deg, er du homo eller muslim?” “Jeg er et menneske!” I muslimske samfunn er den dominerende forståelsen av homoseksualitet handling og ikke identitet slik som i vestlige og liberale samfunn. Homoseksuelle handlinger er utbredt, men foregår i skjul. Jeg finner at flere forteller at handlingsdiskurser ikke tilbød noen ord eller begreper for en homofil livsstil, men at de tilbød synlige intimitetspraksiser, særlig blant menn. Dette muliggjøres fordi disse samfunnene er preget av kjønnssegregering, strenge forbud mot sex før (hetero) ekteskapet og fravær av seksuelle identitetskategorier som hetero/homo. Sex mellom menn i skjul anses ikke som truende så lenge man inngår (hetero) ekteskap og fører slekten videre. Jeg finner at informantene gjør kjønn i stor grad i takt med den heteroseksuelle matrisen, og at de på denne måten blir usynlige i det heteronormative landskapet. Åpenhet om seksuell orientering skjer på forskjellige måter. Det er kun et fåtall som har fortalt til omgivelsene at de er lesbisk, homofil eller bifil. Studien inneholder både smertefrie og smertefulle fortellinger om det å forstå seg selv om lesbisk, homofil og bifil med muslimsk bakgrunn. Noen føler seg fundamentalt annerledes, mens andre ikke gjør det. De smertefrie fortellingene er blant annet preget av en kritisk innstilling til seksuelle identitetskategorier iv som hetero/homo, noe som gir nye måter å forstå seg selv på som kan virke frigjørende. Men det ser også ut til at kategoriene er nødvendige og viktige for å føle tilhørighet. En oppsiktsvekkende konklusjon i denne studien er at islam kan fungere som en kilde til mestring for lesbiske, homofile og bifile. Liberale og progressive diskurser innenfor islam skaper nye måter å forstå seg selv på i den forstand at likekjønnsseksualitet og islamsk tro kan kombineres. Medieskapte fortellinger om antatt muslimsk intoleranse overfor homoseksuelle bidrar til et polarisert bilde av “norske” og “muslimske” verdier som fremskaper en følelse av å måtte velge. Dette oppleves som konfliktfylt for flere. Det kommer frem at rådende kulturelle diskurser legger begrensninger på positive og gode fortellinger om hvordan man kan kombinere det å være lesbisk, homofil eller bifil med å forstå seg selv som muslim. Avslutningsvis påpeker jeg at subtil krenkning og sosial dominans skjer gjennom verbalt språk og kroppsspråk. Disse mekanismene bidrar til å understreke at lesbiske, homofile og bifile ofte ikke er en selvfølgelig og ønsket del av verden. Studien har fokus på å overføre mine konklusjoner til sosialt arbeids teori og praksis. En anbefaling er å se virkningene av maktaksene og kategoriene som muslim og homo sammenvevet. Dette vil jeg fremholde er et viktig bidrag som ruster sosialarbeidere til å komme personen i situasjonen i møte på en empatisk måte i et postmoderne samfunn preget av kompleksitet, bevegelse og endring.
The perception of identity as a lesbian, gay, or bisexual Muslim involves navigation and negotiation between linguistic contrasts such as homosexuality and heterosexuality, femininity and masculinity, identity and behavior, individualism and collectivism and different frames of understanding within Islam. In the negotiations, different components from the culture‟s accessible discourses are utilised in shaping one‟s own perception of identity. The empirical material consists of in-depth interviews with three women and five men. The informants are aged 20 to 35 years. The theoretical perspective of this study is inspired by queer-theory and intersectionality on one hand, and Pierre Bourdieu‟s concepts, doxa and symbolic violence, on the other. Judith Butler is concerned with how historically and culturally given norms that can be seen in language provide ways of understanding oneself. Through the use of language, a regulating and disciplining power is exercised on the subject. Bourdieu‟s concepts, as I understand them, shed light on the objective structures of power that are there previous to the discourses and are engraved in the individual‟s bodily predispositions and cognitive schemas. Understanding oneself through the eyes of the dominant majority and their definition of reality will affect people‟s life stories. The analysis is divided into four analytic themes: 1) Gender and childhood, 2) Family, social network and openness, 3) Islam and homosexuality and 4) “Make up your mind, are you gay or Muslim?” “I am human!” In Muslim societies, the dominant understanding of homosexuality is behaviour and not identity, as in western and liberal societies. Homosexual behavior is widespread, but hidden. I found that many people say that behavioural discourses do not provide any words or concepts for a gay lifestyle, but they do provide visible intimacy practices, especially amongst men. This is made possible because these societies are ordered using gender segregation, strict bans on sex before marriage, and the absence of sexual identity categories such as heterosexual/homosexual. Sex between men is not considered threatening when hidden, as long as the men enter (hetero) marriage and continue the family line. I find that informants perform gender largely in rhythm with the heterosexual matrix and in that way become invisible in the heteronormative landscape. Openness about sexual orientation takes place in different ways. Only a few people have told those around them that they are lesbian, gay, or bisexual. The study consists of both painless and painful stories about understanding oneself as a lesbian, gay, or bisexual with Muslim background. Some feel fundamentally different, while others do not. Amongst other things, the painless stories are vi influenced by a critical attitude towards sexual identity categories such as heterosexual/homosexual, which brings new ways of understanding oneself that can have a liberating effect. But it also looks like the categories are necessary and important in experiencing a sense of belonging. A startling conclusion of this study is that Islam can function as a source of mastery for lesbians, gays, and bisexuals. Liberal and progressive discourses within Islam create new ways of understanding oneself, in that same-sex sexuality and Islamic beliefs can be combined. Media stories about expected Muslim intolerance towards homosexuals contribute to a polarized picture of “Norwegian” and “Muslim” values that create a feeling of having to choose. Many people experience this as conflict-ridden. It appears that prevailing cultural discourses add limitations to positive and good stories about how one can combine being lesbian, gay, or bisexual with an understanding of oneself as a Muslim. Lastly, I point out that subtle violation and social dominance take place through verbal language and body language. These mechanisms contribute to highlighting how lesbians, gays, and bisexuals are often not as recognized and wanted in the world. The study focuses on transferring my conclusions to social work theory and practice. One recommendation is to see the effects of power structure on the intertwined categories of Muslim and gay. I will highlight this as an important contribution to preparing social workers to meet the individual in the situation empathetically, in a postmodern society that is characterised by complexity, movement and change. Oslo

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/573