Bekymringsmelding fra barnehage til barnevernstjenesten: En kvalitativ studie av åtte barnehageansattes erfaringer

Author(s)

Publication date

2014

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i familiebehandling

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg valgt tema bekymringsmelding fra barnehage til barnevernstjenesten. Målet med oppgaven er å undersøke barnehageansattes erfaringer av rutiner og samarbeid når det gjelder bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Det var også av interesse å undersøke de ansattes syn på samtaleformen hvor barn og foreldre deltar sammen, om den har potensiale for å anvendes i barnehage, for eksempel når det gjelder tidlig intervensjonsarbeid ovenfor barn og foresatte i barnehagen. Min to-delte problemstilling er: hvilke kjennskap og erfaringer har de barnehageansatte til rutiner og samarbeid tilknyttet bekymringsmelding til barnevernstjenesten? og hvilket syn har de barnehageansatte på anvendelse av samtaleformen hvor foreldre og barn deltar sammen i barnehagen? Studie er en kvalitativ undersøkelse basert på åtte semi-strukturerte forskningsintervju, med åtte barnehageansatte som jobbet direkte med barn i kommunal eller privat barnehage. I analysen av intervjuene har jeg forholdt meg til – Kvale og Brinkmanns (2009) tre fortolkningsnivåer for å angi gyldigheten av tolkningene: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. På den måten har jeg fokusert på og først å fange opp informantenes egne erfaringer og opplevelser (selvforståelse) og deretter har jeg drøftet dette ved hjelp av teorier om foreldre-barn-samspill, tilknytning, salutogenese og tverrfaglig samarbeid. Mine hovedfunn er: Ønske om større grad av tverrfaglig samarbeid. Mer informasjon om barnevernstjenesten. Styrke bekymringsmeldingsrutinene, både individuelt og i felleskap i barnehagen. Ønske om mer kompetanse i å vite hva man skal se etter i foreldre- barn samspill. Kompetanseheving og mer bruk av barnesamtale i barnehagen. Informantene er ambivalente til brukene av foreldresamtale med barn tilknyttet tema, men flere er positive til å bruke samtaleformen i tilfeller hvor foresatte strever med grensesetting, når barn sliter sosialt i barnehagen og overgangen skole- barnehagen. Det er også generelt ønske om mer kunnskap til foreldresamtaler med barn. Kort vei til styrer, intern veiledning og muligheten for å ringe barnevernstjenesten anonymt bidrar positivt i en bekymringsmeldingsprosess.
In this master thesis I have chosen the topic of concern from kindergarten to child welfare services. The aim of the study is to examine employees' experiences of nursery practices and cooperation in terms of concern for child welfare services. It was also of interest to examine the employees' views on call form where children and parents participate together, if it has the potential to be used in kindergarten, for example in terms of early intervention work to children and parents in kindergarten. My to-piece question is: what knowledge and experience they have daycare staff procedures and cooperation associated with concern for child welfare services? And what vision they have daycare staff on the application of conversation form where parents and children participate together in kindergarten? The study is a qualitative study based on eight semi-structured research interviews with eight nursery staff who worked directly with children in public or private kindergarten. The analysis of the interviews I've interacted with - Kvale and Brinkmann (2009) three levels of interpretation to indicate the validity of interpretations: self-awareness, critical understanding based on common sense and theoretical understanding. That way, I have focused on first capture the interviewees' own experiences (self-awareness) and then I have discussed this with the help of theories of parent-child interaction, attachment, salutogenesis and interdisciplinary collaboration. My main findings are: Desire for greater interdisciplinary collaboration. More information about child welfare services. Strength of concern procedures, both individually and jointly in kindergarten. Wishing for more competence in knowing what to look for in parent-child interaction. Competence and more use of child conversation in kindergarten. Informants are ambivalent to the farms of parents talk with children associated theme, but more positive towards using conversation form in cases where parents struggle with setting boundaries, when children are struggling socially in kindergarten and transition school-kindergarten. It is also generally desire more knowledge to parents conversations with children. Close to controls, internal guidance and the ability to call child services anonymously contribute positively in a concern process.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2307