Barnevernet som medietekst - En kritisk lesning av en artikkelserie fra NRK om svikt og utilstrekkelighet i barnevernet

Author(s)

Publication date

2015

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

I denne studien analyserer jeg en artikkelserie fra www.nrk.no om svikt og utilstrekkelighet i barnevernet. Tekstene leses med støtte i diskursanalytiske prinsipper og dekonstruktive lesepraksiser som legger til grunn at tekster innehar en rekke meningsmuligheter som skapes i møtet mellom tekst, leser og samfunnskontekst. Ved å stille spørsmål til tekstene og lese dem i en bredere sosialpolitisk og historisk kontekst, utforsker jeg hvordan det snakkes om barnevernproblematikk i offentligheten og hvilke barnevernforståelser dette skaper. Videre undersøker jeg hvordan samfunnets hegemoniske forståelser av barn, barndom og velferdspolitikk får betydning for tekstenes problemforståelse, hvilke løsninger det argumenteres for og hvem som kommer til orde. Jeg studerer også tekstenes definisjonsmakt, hva som tas for gitt og løfter fram temaer og stemmer som utelukkes fra debatten, men som kanskje burde vært en del av debatten? Når tekstene framhever lovbrudd og feilhandlinger og samtidig dysser ned strukturelle forklaringer, trekkes leseren inn i en formaljuridisk årsaks-virkningslogikk som peker ut de som arbeider i kommunalt barnevern og barneverninstitusjonene som ansvarlige for svikten i barnevernet. Når debatten domineres av autoritetsfigurer og de som arbeider i kommunalt barnevern og institusjonene i liten grad kommer til orde, bidrar dette til at tekstene konstituerer barnevernsarbeiderne i disse virksomhetene som uvesentlige og uverdige deltakere i debatten om eget arbeidsfelt. Ut fra den virkeligheten tekstene konstruerer, synes tekstene å tale innenfor tre rådende diskurser om barnevernet: diskursen om det inkompetente unnfallende barnevernet, diskursen om det inkompetente overgripende barnevernet og diskursen om det lukkete barnevernet. Jeg diskuterer hvordan barnevernets virkeområde i samfunnets randsone, lav yrkesstatus og usikkerhetsmomentene ved profesjonell skjønnsutøvelse synes å medvirke til opprettholdelse av negative diskurser. Tabloidisering trekker også i retning av at de emosjonelle og dramatiske historiene prioriteres i mediebildet. Min konklusjon er at reproduksjon av negative diskurser, manglende politikerstøtte og praktikernes fravær i barneverndebatten kan ha en rekke samfunnseffekter, og jeg peker her på hvordan dette kan påvirke omdømme og tillit, politiske beslutningsprosesser, rekruttering til yrket, profesjonsidentitet og barnevernsarbeideres muligheter til å utøve faglig fundert samfunnskritikk i offentligheten.
In this master ́s thesis I analyze a selection of webarticles on failures and inadequacy in the Norwegian Child Welfare Services (CWS). My analysis is inspired by discourse theory and deconstructive reading practices, which emphasize that texts express a diversity of meanings, depending on the social and political context and the reader`s interpretations. By reading the texts in a broader sociopolitical and historical context, I study the public debate on CWS and how explanations and solutions to CWS ́ shortcomings interact with dominant images of child welfare workers. I further examine how hegemonic understandings of children, childhood and welfare politics affect the debate and who gets invited to explain problems and suggest solutions within the CWS field. I also explore the power of influence in the texts, what they take for granted and shed light on topics and voices that are excluded from the debate, but perhaps should have been included? When failures, offenses and incompetency is highlighted in the texts while structural causes are hardly mentioned, this seem to lead the reader to blame social workers in the CWS frontline and residential care for youth for failures and offenses. And when the debate on CWS is dominated by debaters holding powerful positions, while child welfare workers are almost absent in the debate, this contributes to constitute child welfare workers as unworthy and unimportant participants in public debates about their own professional practice. I identify three discourses on CWS within the texts: The Discourse of the Incompetent Passive CWS, The Discourse of the Incompetent Abusive CWS and The Discourse of the Unwilling-to- Communicate CWS. I further discuss how the CWS ́s workspace in the outskirts of society, the low status of social work and the uncertainty and ambiguity of professional discretionary judgments seem to interact with negative media coverage of CWS. Tabloidization of the media also gives precedence to the emotional and dramatic stories which again maintain the dominant negative discourses on CWS. My conclusion is that dominant images, lack of political support and the absence of child welfare workers in the debate can have muliple societal effects. I point out how they may affect CWS ́s reputation and public confidence, political decision making in the CWS field, recruitment to the profession, professional identity and practitioners opportunities to come forward and share knowledge about critical professional issues in public debate.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/3289