Barnelitteraturkritikkens samtidige estetikk

Author(s)

Publication date

2012-09-04

Publisher

Co-Action Publishing

Document type

Abstract

Kritikken kan ha mange roller og funksjoner, fra kjøpsveiledende til kunstvurderende, fra poetisk til politisk. Dette spennet viser bredden i behovet for løpende kritisk tenkning, og det viser at kritikk i stor grad dreier seg om refleksjon og kontekstualisering, ikke bare negasjon. I dagsaviser og tidsskrifter, på internett og TV, møter vi ulike nivåer og former i presentasjoner av og refleksjoner rundt kulturuttrykk. Men finner vi dette spennet i kunstkritikken for barn også? Det vil si i barnelitteraturkritikken for kunstkritikk for barn, eller av barne- og ungdomskultur, finnes knapt ellers. Med utgangspunkt i et forsøk på å vurdere barnelitteraturkritikkens visuelle kompetanse og perspektiv, presenteres det i denne artikkelen en analyse av et utvalg samtidige norske billedbokkritikker, og det fremsettes en rekke kritiske bemerkninger til plassen den gis, måten den vurderes på og sammenhengen den settes inn i. Som del av en samtidskultur foreslås det at kritikken kunne anvende et mer oppdatert estetisk perspektiv, som blant annet tar innover seg den enkeltes kroppslige erfaring og mulige intermediale referanser. Dermed legges det opp til at leseropplevelsen og lesningen på flere nivåer kan vurderes som relasjonsskapende, både sosialt og samfunnsmessig, heller enn å ansees som en autonom og avgrenset erfaring basert på formalestetiske og narrative virkemidler. The criticism of child literature is naturally tied to literary traditions. But when the object of concern is picture books and we have witnessed a massive medialization of society, the role and format of the critique has changed. How does Norwegian child literary criticism cope with these challenges? This article considers a scope of child literary critiques from 2009 till 2011, finding that their referential universe often is limited to narrative and formal aspects. Further, graphics seems to be limited to ‘illustrations’ and are given a secondary role in the critical discussion. This is partly due to the specific format requirements of newspaper reviews, but it is also tied the referential and theoretical universe applied by the critics. Contemporary aesthetic and media theory is introduced here, promoting perspectives that include inter-medial, popular cultural, personal, social and political aspects. It is thus suggested that the referential universe of child literary criticism should be expanded, as well as should the space that is given child literary (and art) criticism in contemporary media in general.

Keywords

Version

2012 Boel Christensen-Scheel. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/), permitting all non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/1424