Barnefamiliers bostedsvalg i bydel Grorud: Norsk likhetstankegang som premiss i flerkulturelle skoler og barnehager.

Author(s)

Publication date

2013

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i flerkulturell og internasjonal utdanning

Abstract

The idea for this project stems from the ongoing media debate about Groruddalen and the schools, where the majority of the students in many schools come from an ethnic minority group. Despite the fact that the debate has particularly been high on the agenda in the last 3 years, there has not been much research on this topic. Therefore my hope is that this study will be an interesting contribution in the understanding of residential mobility as well as my study field; Multicultural and International Education. This paper addresses the importance of school and kindergarten for families’ residential preferences in district Grorud. I have tried to understand what parents are concerned about when talking about school and school choice. How does a high percentage of minority students in schools influence parents’ choice of residence? In addition, I’m trying to understand the media’s influence on people’s attitudes towards the situation. I have called it a big narrative in society, that generates "local narratives" between residents that affect their attitudes and actions. In order to understand these issues, I have used qualitative research interview method. I interviewed five people moving into Grorud, five people leaving the area and five residents of the Grorud district. I have also analyzed the media debate using newspaper articles from Atekst. I found that kindergarten is less important than school in families' residential preferences. Therefore, school is the main focus in this paper. They all claim that school is an important factor in the choice of housing, but very few checked the schooling situation itself. They rather chose to rely on recommendations or warnings from friends and acquaintances. This describes the influence of narratives. In addition, it appeared that those who were already insecure and concerned about the situation in the school district became further influenced by the big narrative. Emotions such as anxiety, apprehension and worry can generate discomfort and result in people leaving the area. Hence, I found that "equality" is an important value among the respondents. If the presence of "otherness" becomes too much, it can lead to dissatisfaction and unrest. The respondents had diverse opinions about what too much "otherness" means. Some of them expressed comfort, others expressed concern, and some chose to move to areas with people they perceive as more "equal" to themselves.
Bakgrunnen for dette prosjektet er mediedebatten rundt Groruddalen og skolene der, hvor flere av skolene har et flertall av minoritetsspråklige elever. Debatten har vært spesielt høyt oppe på dagsordenen de siste 3 årene. Likevel har det ikke blitt forsket mye på dette, derfor håper jeg at min studie kan være et interessant bidrag innenfor flytteforskning og Flerkulturell og internasjonal utdanning. Denne oppgaven tar for seg betydningen av skole og barnehage for familiers bostedspreferanser i bydel Grorud. Jeg har forsøkt å forstå hva det er ved skolen foreldre er opptatt av. Hvordan påvirker en høy andel minoritetsspråklige elever foreldres valg av bosted? I tillegg har jeg forsøkt å forstå medienes påvirkningskraft. Jeg har kalt det en stor fortelling i samfunnet som genererer «lokale fortellinger» mellom beboere som påvirker informantenes holdninger og handlinger. For å kunne forstå disse problemstillingene har jeg brukt kvalitativt forskningsintervju som metode. Jeg har intervjuet fem tilflyttere, fem fraflyttere og fem beboere i bydel Grorud. Jeg har i tillegg analysert mediedebatten ved hjelp av avisartikler hentet fra Atekst. Jeg fant at barnehage har mindre betydning enn skole i familiers bostedspreferanser. Derfor ble skole hovedfokuset videre i oppgaven. Samtlige hevder at skole er en viktig faktor i valg av bolig, men de aller færreste sjekket skoleforholdene selv. De velger derimot å stole på anbefalinger eller advarsler fra venner og bekjente. Dette beskriver fortellingenes påvirkningskraft. I tillegg viste det seg at de som allerede var usikre og bekymret over skolesituasjonen i bydelen, ble ytterligere påvirket av den store fortellingen. Følelser som uro, uorden og bekymring kan føre til at man velger å flytte. I tillegg fant jeg at «likhet» er en viktig verdi blant informantene; blir det for mye «annerledeshet» kan det føre til mistrivsel og uro. Informantene hadde spredte meninger om hva som er for mye «annerledeshet»; noen uttrykte trivsel, andre uttrykte bekymring, og noen valgte å flytte til områder med personer de oppfatter som mer «like» en selv.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2137