Balansekunstnere. En kvalitativ studie av syv videregående skolers arbeid med rusproblematikk

Author(s)

Publication date

2018

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet

Document type

Description

Master i sosialfag

Abstract

I 2016, mottok 33 000 mennesker tverrfaglig spesialisert rusbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Forskning viser at barn og unge med rusproblematikk ofte oppdages for sent. Et satsningsområde i rusmiddelpolitikken er derfor forebygging av rusproblemer – og tidlig intervensjon ved en begynnende rusproblematikk. Temaet for denne masteroppgaven er ungdommers rusbruk sett fra et sosialfaglig perspektiv med den videregående skolen som kontekst. Det undersøkes hvordan store, og mellomstore, videregående skoler gjennomfører arbeidet knyttet til rusproblematikk blant elevene. Datamaterialet består av syv kvalitative intervjuer med helse- og sosialfaglige ansatte ved videregående skoler, og analyseres med inspirasjon fra institusjonell etnografi. Analysen viser at rusbruk blant ungdommer i stor grad er normalisert; og flere unge balanserer samfunnskrav og skolegang med et rusbruk på fritiden. Det forebyggende arbeidet i skolene består hovedsakelig av kunnskapsformidling, relasjonsbygging, synlighet og tilgjengelighet. I tillegg trekkes politisamarbeid, og forebygging av narkotika- og voldsbruk i russetiden, fram som sentrale aspekter av det proaktive arbeidet. Kvaliteten og fokuset på arbeidet med rus er varierende på de ulike skolene, da strukturelle hensyn som økonomi og inntakssnitt virker inn på de faktiske handlingsmulighetene til de ansatte i skolen. Analysen peker på at avdekking av rusproblematikk er utfordrende; med mindre rusproblematikken er av så omfattende karakter at den intervenerer med skoletiden. Selv da er det begrensninger i skolens handlingsmuligheter; og hjelpen som tilbys avhenger i mange tilfeller av elevers eget ønske om hjelp eller behandling. I tillegg til skillet mellom skole og fritid, trekkes to viktige distinksjoner fram som avgjørende for skolens arbeid med rusproblematikk i enkelttilfeller; nemlig om det har foregått noe kriminelt- eller ikke, og om eleven er over eller under 18 år.
In 2016, 33 000 people received interdisciplinary specialized substance abuse treatment in Norway. Research has shown that children and adolescents with substance abuse, often are discovered too late. A priority area in the Norwegian drug policy is therefore prevention of substance abuse– and early intervention of starting hassles. The theme of this master thesis is adolescent’s substance use, seen from a social work perspective in the context of high schools. This study researches how large, and medium sized, high schools conduct their work related to substance abuse among students. The data material consists of seven qualitative interviews with social workers, advisors and school nurses from different high schools, and the analysis is inspired by institutional ethnography. The analysis shows that substance use amongst adolescents is broadly normalized, and many adolescents balance society requirements and studies with a substance use in the weekends. The proactive work in the high schools mainly consist of providing knowledge, building good relationships with the students, visibility and accessibility. Police cooperation, and prevention of drugs and violence, during the “russetid” is also pointed out as key aspects of the proactive work. All though all the schools work to prevent substance abuse, the study shows that the quality and focus of the proactive and reactive work vary at the different schools. Reasons such as structural considerations, economics and student compositions seem to influence the available resources in the work with substance abuse. The study shows that revealing substance abuse amongst students is challenging; unless the substance abuse is so comprehensive that it interferes with the school hours. Even then there are limitations in the school’s possibilities of action; and in most cases the reactive work depends on the student’s own wish for help or treatment. In addition to the distinction between school hours and spare time, two more distinctions are pointed out as central for how the school works with substance abuse problems in individual cases; if there has been a crime – or not, and if the student is over or under 18 years of age.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/7045