Arbeid som berører : en studie av miljøarbeideres møter med ungdom på ungdomshjem

Author(s)

Publication date

2008

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for samfunnsfag

Document type

Description

Master i sosialt arbeid

Abstract

Det er miljøarbeideres fortellinger om relasjonen og møtet med ungdommer på institusjon som mitt blikk er rettet mot i denne studien. Det settes derfor søkelys på interaksjonen mellom miljøarbeideren og ungdommer, og spesielt hvordan denne berører miljøarbeideren. Dette er en kvalitativ undersøkelse hvor jeg intervjuer syv miljøarbeidere som arbeider på fire forskjellige ungdomshjem. Alle informantene hadde sosialfaglig utdanning og praksiserfaring fra to og et halvt år til hele tretti fire år. Jeg ba de fortelle om en relasjon til en ungdom, et møte de i ettertid ofte tenker på. Hvilke tanker de har, og hva disse tankene og opplevelsene fortsatt gjør med dem. Ved å bruke denne metoden vil deres historier legge føringer for mine spørsmål, i stedet for at mine spørsmål legger føringer for deres svar. Dette for å gjøre det ytterste for å fange det unike ved miljøarbeidernes historier, deres rekonstruksjon av disse og deres opplevelser, uten å besudle eller stenge med mine tanker og spørsmål. Gjennom dette blir historiene mest mulig deres historier og opplevelsene mest mulig deres opplevelser. Samtaler om opplevelser tilhører en hermeneutisk tradisjon. Det vil si at vi møter den andre med fordommer eller forforståelse. Det er når miljøarbeidere klarer å vise en forståelse i relasjonen til ungdommene og er villige til å gi av sine egne erfaringer og ta inn over seg ungdommens forforståelse og erfaringer at begge har mulighet til å komme til en høyere forståelse. Forskning har vist at hjelpere må være i stand til å vise empati ovenfor klienter på en slik måte at klientene tror på at de kan få hjelp og at endringer er mulig. Dette innebærer også at man må bli oppfattet som en ungdommen kan stole på. Miljøarbeideren kan gjennom dette bli en viktig person for ungdommen. Hvor viktig eller meningsfylt blir relasjonen til ungdommen for miljøarbeideren? Sett i lys av den type forståelse som er nevnt ovenfor, har jeg valgt å bruke teorier om empati, signifikante andre og affekt for å analysere og drøfte mitt materiale. Gjennom media får vi høre ulike tragiske historier fra barnevernet om barns og ungdommers liv. De handler om det livet de hadde før barnevernet grep inn eller skrekkeksempler hvor barn og unge på ulike måter lider under grov mishandling etter at de er blitt tatt hånd om av barnevernet. I tillegg hører vi også om ungdom som utøver grov vold mot andre ungdommer eller personalet på institusjonene de er blitt plassert i. Det kan være nærliggende å tro at det er slike historier miljøarbeiderne forteller om. Det er det ikke. Historiene og måten disse blir fortalt på er ulike, men alle dreide seg om samme hovedtema. Flyttinger til og fra tiltakene, hvordan ungdommen blir informert om flyttingen, om hvem som tar avgjørelsene, på hvilken bakgrunn og hvorfor. Det viste seg i tillegg at alle informantene hadde et spesielt ansvar over tid for de ungdommene historiene handlet om. De var særkontakter eller i en rolle som innebærer lignende oppgaver. I intervjusituasjonen prøvde jeg å iaktta informantenes følelsesmessige utrykk samtidig som jeg hørte på deres historier og refleksjoner over disse. Gjennom ordene de bruker, måten de sier disse ordene på og gjennom deres kroppsspråk kan vi fornemme hvordan de implisitt uttrykker empati i form av bekymring for ungdommen. Informantene snakker også om hvordan de selv opplever dette i vendinger som inneholder både følelsesmessige, etiske og faglige refleksjoner. I slike situasjoner blir det mange forhold som miljøarbeiderne må håndtere samtidig. Det å ivareta ungdommen opptar de mest, men samtidig må de håndtere egne følelser. Det er viktig med teoretisk og praktisk ferdigheter, men i denne type arbeid er dette ikke nok. Man må kjenne seg selv som person, med sterke og svake sider og kjenne til hvordan man reagerer egne reaksjoner i ulike situasjoner. Den type kunnskap som kommer frem i studien kan derfor være til nytte i utdanninger innenfor sosialt arbeid og for ledere og andre som har ansvar for veilede arbeidere i hjelpe yrker.
My focal point in this study is the Social Worker’s narratives pertaining to the quality of reciprocal relationship and encounter with the youngsters placed in socialcare homes. The focal point is not mainly the interaction between the social worker and the young, but more specifically, how does this encounter affect the social worker. Seven social workers, working in four different sosialcare homes have been interviewed in this qualitative piece of research. All of them were professionals, that is formally trained and educated in the field of Social Work and their work experiences spanned from 2,5 to 34 years. The one central inquiry I posed had to do with a recollection of an encounter, an episode with the young, that have the quality of reminiscence that is vividly present in the back of their minds. And when they do think about that encounter, how and in what ways do these thoughts and experiences affect or influence them still. By using this method, their narratives will guide or leed the way to how my questions are posed, rather than the other way around - that my questions are pre-fixed and not influenced by their unique responses/answers. This is an attempt to do the utmost to capture the uniqueness in their narratives and their personal recollections without being or reduce being tainted by preconceived questions and thoughts on my part. This way of handling or dealing with experiences rests within/belongs to a hermeneutic tradition. Which entails and takes as a given, the impossibility to meet somebody without preconceived ideas, pre-judice or pre-judgement. To enhance the quality in the relationship with the young it is crucial for the social worker demonstrate and practice empathy. This also includes the willingness to take the chance or risk to share genuine own personal experiences and be open and take into account the young and own preconceived ideas and experiences. Solid research in this field clearly show that the skilled helper must be able to practice empathy towards the client in such a groundbreaking way that the young dares to start to believe that help is available for him, and that change is possible. To be conceived as trustworthy is an important step and test for the social worker. By practicing this combination, the social worker comes across as an important person for the young. What kind of importance or meaning will the young people become for the social worker? Based on the type of my understanding briefly mentioned above, to analyses and discuss my findings, I have chosen theories on empathy, the significant-others and affect. Medias coverage is slanted, giving more space to tragic scandals, horror stories, that is to say child and adolescent encounter with Child Guidance. Either details about how miserable their lives were before intervention by Child Guidance or how children and the young in different ways continue to experience maltreatment, even after the Child Guidance services had taken over with sole responsibility. Juicy details about how some young people molest each other or the social workers in socialcare homes are also covered in the media. It would not be farfetched off to believe that those were the kind of stories that the Social Worker would talk about. But that was far from the case. The narratives and the ways they are being told were very diverse, but they all have important core issues in common. Moving in and out of the institution, how they were they informed about the move, who made the final decision or had the final say, what was the rational given and why. It turned out that all my informants had long-term commitments and responsibility for the young people they talked about. While interviewing them I tried to get the impression on their feeling level, to pay close attention to the narratives told and finally to meditate while paying close attention to the words they used or picked, to the way words were uttered/spoken and by paying close attention to their body-language. By combining these features, it is possible to get an impression of how ingrained or internalized empathy comes across in their concern for the young. The informants share also their own experiences in ways and by picking words that entails emotional, ethical and professional reflections. In those kinds of situations a lot of multi challenges the Social Worker must be able to handle and at the same time be able deal with own feelings. Theoretical and practical know-how or knowledge is crucial and importance, but in this kind of work it far from enough. The importance of self-knowledge as a whole person, including both strong and weak points and know about own reactions in different settings, is at the core of enhancing the quality of this kind of work. This study shows that kind of know-ledge that is pertinent in the education and training within the social workers field, including leaders and staff who has the responsibility of supervising workers within all of the helping professions.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/282