Analyse av brønnpark for kontorbygg: Varme og kjølesystem

Author(s)

Publication date

2019

Series/Report no

MAEN;2019

Publisher

OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for bygg- og energiteknikk

Document type

Description

Master i energi og miljø i bygg

Abstract

Powerhouse Kjøbo er et rehablitert kontorbygg, et nullutslippbygg. Ved Powerhouse Kjørbo er det to brønnparken, en sør-øst for de fem blokkene og en nord-vest. Det er brønnparken som ligger nord-vest for blokkene ved Powerhouse Kjørbo som er sentralt i denne oppgaven, sammen med blokk 1, 2 og 3. Brønnparken blir brukt til validere en ekstrapakke i IDA-ICE, samtidig som det blir hentet data fra denne brønnparken for ˚a bruke i IDA-ICE. Valideringen av ekstrapakken blir gjort for å vise hvor god IDA-ICE er som programvare, i forhold til virkelig data. Valideringen av IDA-ICE blir brukt videre i oppgaven for å analysere en brønnpark tilkoblet et kontorbygg. Kontorbygget vil være et referanse bygg, bygg til å nå kravene til passivhus-standerden for yrkesbygg. I analysene av brønnparken blir det sett på blant annet hva energien hentet opp fra bakken, har å si for energibruken til varmepumpen og topplasten. Analysene som blir gjennomført i denne oppgaven er sensitive analyser, manuelle analyser og optimalisering. Det blir sett på endring av: dybden i borehullene, antall borehull, dimensjonerende ΔT gjennom brønnparken, minimum massestrøm i brønnparken, maksimum massestrøm i brønnparken, varmemotstanden til tetningsmassen, varmemotstanden til bakken, orientering av bygget og plassering av borehullene. Resultatet fra de sensitive analysene, de manuelle beregningene og optimaliseringen, viser at energien hentet opp fra bakken vil har betydning fra energibruken fra varmepumpen og topplasten. Det blir vist at endringen av dybden på borehullene og endringen av antall borehull, som gir størst endring p˚a energien hentet fra bakken og dermed energibruken fra topplasten og varmepumpen. I tillegg gir to sist nevnte parameterne mest økning i energi brukt til kjøling. Optimalisering viser at det er beste å ha blant annet størst minimum massestrøm, lengst dybde på borehulle og lavest ΔT gjennom brønnparken, for å oppnå mest mulig energibruk fra varmepumpene og minst mulig fra topplasten.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/8624