Akutt forvirring hos eldre pasienter innlagt med lårhalsbrudd : sykepleieres erfaring med pleie, omsorg og forebygging av akutt forvirring hos eldre pasienter innlagt med lårhalsbrudd

Author(s)

Publication date

2011

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for sykepleierutdanning

Document type

Description

Master i klinisk sykepleievitenskap

Abstract

Det forekommer 9000 lårhalsbrudd i Norge hvert år, de fleste hos eldre menneske over 65 år. Fortsetter den demografiske utviklingen slik den gjør nå, vil det om 50 år være dobbelt så mange pasienter med lårhalsbrudd. Gjennomsnittsalderen for pasienter med lårhalsbrudd er 80 år. Insidensen av pasienter med lårhalsbrudd er særlig høy i Norden. Eldre pasienter over 65 år innlagt for behandling av lårhalsbrudd er spesielt utsatt for delir eller akutt forvirring. Forekomst av akutt forvirring etter lårhalsbrudd er forbundet med økt sykelighet og dødelighet. Pasienter med lårhalsbrudd og delir er betydelig underdiagnostisert. Det er valgt to problemstillinger. Hvordan kan sykepleiere forebygge utvikling av akutt konfusjon hos eldre pasienter med lårhalsbrudd. Hvilke erfaringer har sykepleiere når det gjelder pleie og behandling til eldre pasienter med lårhalsbrudd som har utviklet akutt forvirring. Metode: Denne planlagte studien er av beskrivende karakter og med bruk av kvalitativ metode, fokusgruppeintervju. Det ble utført to fokusgruppeintervju med halvstrukturerte intervju ved en ortopedisk avdeling ved et sentralsykehus med til sammen 11 deltakere, 9 sykepleiere og to hjelpepleiere. Intervjuanalysen ble utført etter en metode utarbeidet av Kvale og Brinkmann. Resultater: Studien viser at sykepleiepersonell har kunnskaper og erfaring når det gjelder å iverksette tilrettelagte intervensjoner overfor akutt forvirrede pasienter. Dette gjelder i særlig grad pasienter med hyperaktiv og hyperaktiv /hypoaktiv variant av akutt forvirring. Hypoaktiv form av akutt forvirring blir i de fleste tilfeller underregistrert. De fleste tiltak ble iverksatt som en reaksjon på symptomer. Det er flere etisk utfordringer knyttet opp mot forvirrede pasienter. Konklusjon: Sykepleiepersonale har positive erfaringer med skjerming og interaksjon med pårørende som tiltak. Sykepleierne har negative erfaringer med enkelte medikamenter. Tiltakene er effektive, men har forbedringspotensiale. Sykepleiepersonalet anvendelse av kommunikasjonsstrategier har stor innvirkning på både pasientomsorg og forebygging. Det trengs mer forskning både i forhold til pasientopplevelser og som grunnlag for intervensjoner.
Prevention and care related to delirium in elderly patients hospitalized for hip fractures. Nursing interventions and experiences. In Norway, as well in the other Nordic countries, there is an increasing number of hospitalized elderly over 65 years of age. Elderly patients in general, and elderly patients with femoral neck fractures are especially exposed for acute confusion. Acute confusion is connected with prolonged hospital stays, and in increased morbidity and lethality compared to comparable patients without delirium. Delirium is not easily recognized and diagnosed. Many surveys assume that many cases of delirium are un-diagnosed. Research questions: What experiences do nursing personnel have related to nursing care of elderly patients with acute confusion hospitalized for femoral neck fracture. How can nurses prevent development of acute confusion in elderly patients hospitalized for femoral neck fracture. Method: The method in this study was of qualitatively design. Two focus group interviews were conducted in one orthopedic ward situated in an Norwegian hospital. The interviews included 9 registered nurses and 2 practical nurses. The interviews were conducted in a semistructured design. The analyze of data were conducted after Kvale and Brinkmanns method. Results: The study reveals that nursing staff has experiences and knowledge when it comes to specially designed intervention in nursing care for patients with delirium. This interventions are mostly conducted related to hyperactive and hyperactive /hypoactive type of acute confusion. Hypoactive acute confusion was under- registered. It is several ethical implications related to patients with acute confusion. Conclusion: Nursing staff has positive experiences regarding key elements: Shielding, interactions with relatives, and skepticism towards medical treatment. The interventions are effective, but have also potentials of improvement. The nursing staff use of communication strategies have major implications both on care for and prevention of acute confusion. There is need for more research both on patients experiences and studies of intervention methods.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/964