Aksjonsforskning og barns medvirkning med postmoderne blikk : Foucault og Derrida i barnehagen

Author(s)

Publication date

2008

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Document type

Description

Master i barnehagepedagogikk

Abstract

Gjennom poststrukturelle perspektiver har jeg jobbet med aksjonsforskning sammen med en personalgruppe jeg er daglig leder for. Aksjonsforskningen er bygget opp rundt gruppas refleksjoner og kritiske gransking av egen praksis. Vi har utfordret egne holdninger og handlinger i forhold til barns medvirkning. Feministisk poststrukturalisme har åpnet opp for at jeg har kunnet utforske dikotomier som teori-praksis og forskeren-den som blir forsket på i et felt som er svært nær meg. Gjennom å se forskning som subjektiv og forskeren som et multipelt subjekt gikk jeg inn i forskningen med en tanke om at jeg ville gjøre aksjonsforskning ut fra et praktikerperspektiv. Min posisjon som forsker har endret seg underveis i prosessen, og det å omsette praksis og handlinger til akademisk tekst er for meg det tydeligste brytningspunktet. Aksjonene våre er bygget opp rundt dekonstruksjoner ut fra Derrida og Lenz-Taguchi, utviklingen av en egen kritisk stemme i forhold til praksis og blikk på diskurser og maktrelasjoner i forhold til Foucault. I forbindelse med aksjonene har gruppa snakket mye om hvilke syn på barn som ligger til grunn for handlingene våre, og på hvilke måter ulike syn speiler seg i praksis. Oppgaven innledes derfor med en del om hvilke syn vi har på barn, og hvilke kontekstuelle arenaer som virker inn på aksjonene våre. De kontekstuelle arenaene jeg har gått inn på er det nasjonale nivå, vitenskapsteoretiske perspektiver, syn på barn og forskningsstrategi. Gruppa har tatt utgangpunkt i videoopptak av egen praksis og jobbet videre med hva de selv legger i medvirkning, og hva medvirkning kan være i vår barnehage. Resultatene vi kommer frem til er kanskje ikke enestående for denne gruppa, men prosessen de har vært gjennom sier noe om hvordan vi kan jobbe frem tanker og ideer ved å knytte en eksisterende praksis opp mot teorier og verdier. Aksjonsforskning involverer følelser hos deltagerne. Jeg har derfor videreutviklet bildet av aksjonene som en spiral til å omtale dem som en loop. Avslutningsvis forsøker jeg å si noe om hva denne oppgaven har vekket hos meg av spørsmål og tanker om mulige veier videre. Blant annet berører jeg her tanken om hva norsk barnehagepedagogikk er og hva vi tenker at den bør og skal bli ut fra norsk tradisjon og påvirkninger fra andre deler av verden. Jeg forsøker også å trekke sammen tanker fra aksjonene rundt tid til refleksjon over egen praksis og å gå inn i ordet medvirkning i forhold til demokrati og individualitet.
Through feminist poststructural perspectives this action research project was carried out together with a group of preschool teachers and assistants. This happened in the barnehage (preschool) where I am leader of all three units on a day to day basis. The action research deals with the reflections and critical analysis that the members of the group themselves did as these related to their own practice. As a research group of practitioners, we have tried to challenge our own sayings and doings as these regard children's participation in barnehagen (early childhood education). Feminist poststructuralism has opened up and given me the opportunities to explore dichotomies such as theory/practice and researcher/participants in research. All this has taken place in a field where I have my everyday professional life, which means the field is very close to me. Seeing research as subjective and the researcher as a multiple subject I began the action research thinking it would be practitioner-oriented. My positioning, however, and the way I looked at myself as a researcher, have both changed during the period of the project. The crucial point came when I was about to turn practice and the doings of actual people into academic writing and text. Our actions have been related by us to deconstructions inspired by Derrida and by Lenz-Taguchi. Additionally the project group people's development of their own critical voices has been articulated by them in meetings about their own everyday practice. Through me as the project leader this was linked to the study of power in a Foucauldian perspective, and explained in everyday language to the practitioners who are assistants and pedagogical leaders in their respective avdelinger (units) with the children. The members of the group have themselves re-thought different ways of considering what a child 'is' and can be, and how such different ideas can come into our daily practice. through videos of the everyday life in the preschool. Additionally we have looked into what children's participation means to us and what this might become in our place of work and play. What we have found may not be unique, but our processes and practices of being in this action research group inform us (and the wider field of practice and research, I hope) regarding how we can work with our own thoughts and ideas. These are related to practice and linked to theories about barnehagepedagogikk (preschool pedagogy) and values in this particular group. As action research involves emotions, that gave me the idea of developing the spirals of action research in earlier research, and making the spirals into a loop, as in a rollercoaster. Following the above I give readers of this oppgave (dissertation) an overview of the four contextual areas I now see as important to our action research project. These are (1) the national situation of Norwegian early childhood education, (2) vitenskaps-teoretiske perspektiver (perspectives to do with social science, knowledge and epistemology), (3)different ways of seeing children and (4)the research strategy of this action research. At the end of the dissertation I try to say what this work has trigged in me. I have many questions I would like to investigate further. These include: What is early childhood education pedagogy in Norway and what do we practitioner/researchers want it to become? How might we usefully reflect upon practice in today's preschool? What are our thoughts about participation, democracy and individuality as these apply to children and to practitioners in preschools?

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/867