Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk

Author(s)

Publication date

2011

Publisher

Høgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Document type

Description

Master i grunnskoledidaktikk

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elever på 6.trinn arbeider med problemløsning i matematikk. Arbeidet med problemløsningene foregår i grupper på 3 elever. Fokuset er på hvordan elevenes deltagelse er ved både å se på den verbale og non-verbale kommunikasjonen underveis i problemløsningsarbeidet. Jeg har også et ønske om å få et innblikk i elevenes beskrivelser av sine tanker og meninger om matematikk. Følgende problemstillinger belyses i masteroppgaven: Hvilke fortellinger har elever om matematikk? Hvordan er sammenhengen mellom egne og andres fortellinger og elevenes deltagelse i problemløsningsaktiviteter? Ordet fortelling brukes i begge problemstillingene. Bruken av fortelling tar utgangspunkt i Sfard og Prusak (2005 a, b) sin teori. Denne teorien går i korte trekk ut på at det er fortellinger som en har om seg selv, men også andres fortellinger om oss, som skaper vår identitet. Fortellinger om en elev sees på i sammenheng med hvordan denne eleven handler og deltar i arbeidet med problemløsning i matematikk. Den teoretiske rammen som omgir studien tar utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteorier. Emner som redegjøres for i teorikapittelet er: den sosiale vendingen innen matematikkdidaktikk, kommunikasjon, problemløsning, affektive sider og identitet. Oppgavens metodiske tilnærming er kvalitativ. Innhentingen av datamaterialet som består av videoobservasjon, logg og intervju har foregått i en periode på fem uker. Det er benyttet 6 informanter fra 6.trinn i en norsk grunnskole. I min analyse er hovedfokuset på 2 av elevene. For hver av elevene er analysen delt i to deler. Den første delen handler om hvilke fortellinger elevene har om matematikk. Denne delen har hovedfokus på elevenes fortellinger i intervjuene. Deres fortellinger knyttes til aktuell teori, fortrinnsvis Wenger (1998) og Sfard og Prusak (2005 a, b). Analysens andre del beskriver sammenhengen mellom elevenes fortellinger, andres fortellinger og deltagelsen i problemløsningsarbeidet. Videoobservasjon, logg og intervju knyttes sammen og sees på i sammenheng. Analyseverktøyet som benyttes for å se på elevenes deltagelse i problemløsningsarbeidet tar utgangspunkt i Heyd-Metzuyanim (2009 a, b) sitt rammeverk for analyse av identitetsbygging i diskurser. Med utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, er ikke min hensikt å kunne generalisere. Resultatene av studien kan likevel kaste lys over interessante aspekter ved identitetsbygging knyttet til matematikklæring. Gjennom elevenes fortellinger, kan det se ut til at de utvalgte to elevene har interesse for matematikk og problemløsning. De ser også behovet for matematikk utenom matematikklasserommets diskurs. De knytter dette behovet fortrinnsvis til framtidige studier og yrkesvalg. Deres fortellinger om matematikkundervisning ser ut til å samsvare med beskrivelser av en tradisjonell matematikkdiskurs, men man ser også spor fra det som kan kalles en reformorientert diskurs. Gjennom min analyse ser man også hvordan elevene identifiserer seg i forhold til matematikkfaget gjennom egne og andres fortellinger. Elevenes identifiseringer ser ut til å være flettet sammen med deres tidligere erfaringer og også deres forestillinger om framtiden. Mine funn tyder på at elevenes identifisering i forhold til matematikkfaget er preget av å være skiftende. Flere aspekter kan knyttes til identifiseringsprosessen, blant annet gruppesammensetning, oppgavetype og tidligere identifiseringer.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/948