Å leke for mer lek - en studie av en barnehagelærers deltakelse i de yngste barnas dramatiske lek

Author(s)

Publication date

2017

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i barnehagepedagogikk

Abstract

Tema for denne studien er personalets deltakelse i barns lek. Mitt forskningsspørsmål er: Hvordan kan personalet i barnehagen delta i de yngste barnas dramatiske lek på måter som inspirerer til mer lek? Jeg identifiserer tre dominerende tilnærminger til personalets deltakelse i tidligere forskning: 1) deltagelse for at barna skal lære noe; 2) deltagelse for at barna skal leke en viss type lek; 3) vektlegging av at personalet ikke bør delta i den spontane leken. I denne oppgaven undersøker jeg en fjerde tilnærming: Hvordan personalet kan delta i lek når det er den spontane leken som er i sentrum. Studien er plassert i en hermeneutisk fortolkende tradisjon. Jeg har gjort feltarbeid på en småbarnsavdeling med tre ansatte og ni barn mellom 1-3 år, i ti dager over en periode på en måned. Jeg har hovedsakelig basert meg på deltakende observasjon med video som forskningsmetode supplert med intervju med barnehagelærer, feltlogg og ukesbrev til foreldre. Gjennom studien kom jeg frem til at personalets deltakelse i den dramatiske leken på denne avdelingen så ut til å inspirere til mer lek, og at deres måte å delta i leken best kan beskrives med et improvisasjonsperspektiv. Inspirert av blant annet Hoviks (2014) forskning på interaktivitet i scenekunsten for de minste og Gadamers ontologiske teori om lek, ser jeg på den dramatiske leken som en improvisert hendelse som blir til i øyeblikket. Jeg har identifisert fem kjennetegn for improvisasjon og analysert personalets deltakelse i den dramatiske leken på denne avdelingen med de fem kategoriene. Viktige funn fra studien er at det å delta i lek er komplekst og at det handler om: å møte barnet som likeverdig subjekt, å være tilstede i øyeblikket, å beherske den dramatiske lekens formspråk, å planlegge og organisere for lek, å beherske konseptet Ja-og fra improvisasjon, og å hele veien delta med en åpenhet for det som oppstår i øyeblikket. Et improvisasjonsperspektiv på personalets deltakelse i barns dramatiske lek åpner opp muligheten for at personalet og barna kan skape en lek sammen i øyeblikket- i gjensidighet.
In this thesis I study teachers’ participation in children’s play in pre-school. My research question is: How can pre-school personell participate in children’s play in ways that inspires more play? I identify three dominating approaches to teachers’ participation in children’s play in early childhood scholarship: (1) an approach to play motivated by learning of predefined contents; (2) an approach to play where teachers’ participation is motivated by a wish to guide children into preferred ways of playing and; (3) an approach in which teachers’ participation in play should be avoided in order to allow space for children´s own spontaneous play. In this study I investigate a fourth approach; how teachers’ can participate in play in order to encourage children´s spontaneous play. The study is placed in a hermeneutic research tradition. I have done an empirically based study based on ten days’ fieldwork over one month focusing on the interplay between one pre-school teacher and nine 1-3 year olds in one pre-school group. The study is based on participant observation with video as the maim research method, supplied with interview with the teacher, field-log, and weekly letters to the parents. Through this study I found that the teacher’s participation in the pretended play in this preschool group, seemed to inspire to more play and that their participation could best be described through an improvisation perspective. Inspired by recent research in the field of interactivity in the performing arts for the youngest children (Hovik, 2014) and Gadamer’s (1960/2012) ontological theory of play, I see pretending play as an improvised event in the moment. I have identified five characteristics of improvisation and analysed teachers’ participation in the pretended play in this department with this typology of improvisation. The main findings in this study are that participation in pretended play in this group are about: meeting the child as an equal subject, being present in the moment, to master the language in dramatic play, planning and organising for play, and master the –Yes-and in improvisation, and participate with an openness for the unknown. An improvisation perspective allows for children and teachers to create a pretended play together in the moment- in reciprocity.

Keywords

Version

acceptedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • https://hdl.handle.net/10642/5488