Å krysse fremfor å beskytte grenser. Om ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenters deltakelse og læring i tverrprofesjonell praksis

Author(s)

Publication date

2015

Series/Report no

Skriftserien avhandling;(7)

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Abstract

Tema for avhandlingen er studenters møte med og deltakelse i tverrprofesjonell virksomhet i sine praksisstudier. Jeg utforsker hvordan ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenter lærer ved å delta i tverrprofesjonell praksis. I helseprofesjonsutdanninger er praksisstudier obligatoriske og viktige i utvikling av handling, handlingsgrunnlag og profesjonalitet. Studenters kliniske studier ved sykehus omfatter læring i profesjonenes lokale praksiser. Avhandlingens empiriske utforskning om studenters deltakelse og læring ved praksisstedet gir derfor også innblikk i profesjonenes samhandling og praksis på mikronivå. I helse- og sykdomsfeltet er kunnskapsutviklingen stor og mangfoldig som følge av økende differensiering og spesialisering. Samtidig innebærer helsepolitiske føringer og forventninger fra pasienter og pårørende at profesjonelle samarbeider slik at deres innsats og kunnskaper samlet former enhetlige pasientforløp. Det er ikke gitt at profesjonelle samarbeider, og samarbeidsproblem blir gjerne knyttet til at profesjoner hegner om sine oppgave- og kunnskapsfelt. Dette står i kontrast til tverrprofesjonell praksis der felles oppgave blir løst ved å forbinde deltakernes bidrag. Profesjonenes oppgaver og kunnskapsbruk ved praksisstedet påvirker studenters oppfatning av hva som er relevant og meningsfylt å lære. Deltakelse og kunnskaper får betydning når de bidrar i forståelse av hva profesjonalitet er, og ikke bare for å kunne løse konkrete oppgaver. Hvordan utvikler og forstår studenter profesjonalitet, og hvordan inngår tverrprofesjonell praksis i deres bilde av fremtidig yrkesutøvelse? Hvordan er den konkrete samhandling mellom profesjonene som studenter møter i sykehus? Hva betyr deltakelse i lokale praksiser i studenters læring? Dette er sentrale spørsmål i avhandlingen. Det empiriske materiale som er analysert og tolket, er frembragt ved deltakende observasjon, intervjuer med ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenter samt fokusgruppesamtale med veilederne. Praksisstedene er sykehusposter ved medisinsk seksjon i to sykehus. En post er studenttett, der studenter overtok mange av sin profesjons oppgaver. Det teoretiske tilfanget er hentet fra sosial læringsteori og profesjonsteori. Wengers (1998) sosiale læringsteori om praksisfellesskap er den sentrale analytiske rammen for å belyse hvordan lokal praksis tilrettela for studenters deltakelse og læring. Abbotts (1988) teori om profesjonssystemet gir en analytisk spenning mellom profesjonenes grenser forstått som skillelinjer og grenser forstått som forbindelsesflater (Wenger 1998). 􀀃 􀀃 Det var forskjeller i postenes praksis i hvordan pasientens problem og tiltak ble vurdert og fastsatt. Forskjellene knyttes til aktørenes direkte samhandling og bruk av felles redskap. Begrepet grenseobjekt (Star & Griesemer 1989) bidrar i analysene til å tydeliggjøre hvordan elektronisk pasientjournal og felles skjema påvirket samhandling, praksis og studentenes læring. Avhandlingen løfter frem hvordan deltaker- og tingliggjorte forbindelser (Wenger 1998), inklusiv felles redskap, samspiller og former praksis. Deltakerforbindelser var avgjørende i utvikling av tverrprofesjonelle praksisfellesskap og i studentenes læring, de dominerer tverrprofesjonell praksis i Studenttett post. Betydningen av tingliggjorte forbindelser var tydelig i etablert tverrprofesjonell praksis og dominerer i det andre sykehuset. Ved Studenttett post deltok studentene i utvikling av felles interessefelt om pasienten. Ved å være deltakere i meningsforhandling og meningsdannelse kjeder studentene sammen aktivitet og kunnskaper mellom profesjonene. De danner tverrprofesjonelle deltakerforbindelser og praksisfellesskap. De utvikler tillit til hverandres kunnskap og handling. De engasjerer seg i hverandres praksis, forståelse og læring på tvers av profesjonsgrensene. Legestudentene engasjerer seg lite i postens praksis og skiller seg ut. Til forskjell var samhandlingen om felles interessefelt ved det andre sykehuset preget av effektivitet og innordning. Møtepraksis speiler profesjonenes daglige funksjonsdeling og tillit til hver profesjons ansvarlighet. Dette hemmer studentene i å oppdage og lære hvordan bidrag er forbundet over profesjonsgrensene. De får begrenset innblikk i postens virksomhet og praksis. Studentene tilhører profesjonens studentfellesskap og utvikler ikke tverrprofesjonelle relasjoner. Møtepraksis bidrar til å sosialisere studentene inn i profesjonens ansvarsfelt. I hverdagen er postens tverrprofesjonelle praksis lite synlig i direkte samhandling og fremstår som flerprofesjonell. Dette bildet endrer seg når bruk av elektronisk pasientjournal trekkes inn i analysene. Når de tverrprofesjonelle kompetanseområder trer frem i analysene er postens tverrprofesjonelle praksis tydelig. Praktiske kunnskaper og synteser (Grimen 2008) er sentrale perspektiv for å forstå tverrprofesjonell praksis. Praktiske synteser innebærer at kunnskapselement blir forbundet på bestemte måter ut i fra hva formålet er. Analysene løfter frem hvordan deltakerne former meningsfulle sammenhenger ved å forbinde praktiske og teoretiske kunnskaper over profesjonsgrensene. Tverrprofesjonelle kompetanseområder er vesentlige for lokal praksis, og for å belyse tverrprofesjonalitet i studenters læring. Det var forskjeller i praksisstedenes tverrprofesjonelle kompetanseområder. Ved Studenttett post var tverrprofesjonell praksis og 􀀃 􀀃 kompetanseområder utviklet for å sikre forsvarlig pasientbehandling når studenter overtok, og samtidig skape et inkluderende læringsmiljø. Sentralt var å kunne utvikle enhetlige pasientforløp ved felles vurdering av problem og tiltak. Veiledning og kunnskaper som bidro til studenters mestring, hadde betydning i veiledernes tverrprofesjonelle praksis. Postens praksis og kompetansesystem åpnet for at studenter var nær fullverdige deltakere. Ved det andre sykehuset var formålet å gjøre pasienter mest mulig selvstendige. Dette tvang frem sammenkjeding av profesjonenes kunnskaper, fordi pasientens problem var delt opp og fordelt mellom profesjonene. Tre tverrprofesjonelle kompetanseområder blir eksemplifisert: Forflytning, kognitiv funksjon og svelgeproblem. Hvert av kompetanseområdene forbandt relevante kunnskaper om problemet. For hvert område var det laget et hefte. Alle profesjoner deltok i utvikling av tverrprofesjonelle kompetanseområder og praksis. I utviklingsarbeidet danner de tverrprofesjonelle praksisfellesskap, som muliggjør postens møtepraksis, bruk av skriftliggjøring og profesjonenes funksjonsdeling i hverdagen. Posten kompetansesystem og praksis gjør studentene til svært perifere deltakere. Studenters læring er ikke del av postens felles praksis, og som veiledere er ikke veilederne et tverrprofesjonelt praksisfellesskap. Flere former for deltakerbaner (Wenger 1998) får frem hvordan praksis i ulik grad åpner for studenters deltakelse og læring. Ved Studenttett post går studentenes deltakerbaner via tverrprofesjonelle praksisfellesskap inn i fremtidig profesjon. Analysene får også frem betydningen av å kunne følge deltakerbaner i profesjonens lokale praksisfellesskap. Det vil si lære å bruke profesjonens handlingsgrunnlag, dokumentasjonsmåte og kriterier for praksis. Deltakerbaner i tverrprofesjonelle praksisfellesskap hjalp studentene ved Studenttett post til å forme fremtidig profesjonalitet som går utover det å mestre konkrete oppgaver. De lærer å krysse profesjonsgrensene i utvikling av felles ansvarlighet, praksis og handlingsgrunnlag. Å være deltaker i tverrprofesjonelle praksisfellesskap innebærer å krysse profesjonsgrenser for å utvikle kunnskap og meningsfulle sammenhenger. Studentene ved det andre sykehuset har små muligheter til å følge deltakerbaner inn i tverrprofesjonell praksis. I deres profesjonalitet inngår i mindre grad å utvikle praksis og forståelse ved å forbinde flere profesjoners bidrag.

Keywords

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2914