Å fortelle så folk leser - Reportasje med video og tekst

Author(s)

Publication date

2016

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Description

Master i journalistikk

Abstract

De siste ti årene har reportasjer bestående av tekst og video blitt stadig vanligere hos nettavisene. Samtidig mangler mediebransjen kunnskap om hvordan tekst og video kan kombineres i disse reportasjene slik at begge deler blir lest. Særlig strever bransjen med å få publikum til å se videoene. I denne praktisk-teoretiske oppgaven ønsker jeg å prøve å finne ut hvordan tekst og video kan kombineres i en multimediereportasje for å engasjere leseren slik at begge deler blir lest. Jeg ønsker altså å eksperimentere med ulike fortellermåter, noe mediebransjen kritiseres for ikke å gjøre. I denne oppgaven gir den praktiske delen meg mulighet til slik eksperimentering. Ved hjelp av litteratur om kombinasjon av video og tekst, struktur og narrativ virkning på publikum, har jeg laget to multimediereportasjer som på ulike måter kombinerer video og tekst. Disse to reportasjene har så blitt presentert for ti informanter som har vurdert disse. Informantenes utsagn ser ut til å bekrefte det mediebransjen peker på, nemlig at det kan være vanskelig å motivere publikum til å lese både tekst og video i samme reportasje. Studien min viser imidlertid ikke at det er video publikum har lite interesse for, men tekst. Det kan se ut som at video ikke motiverer publikum til å lese en påfølgende tekst. Samtidig ser tekst ut til å gi noe mer motivasjon for å se en påfølgende video. Det kan derfor synes best å starte multimediereportasjer med en tekst som setter reportasjen inn i en kontekst. Videre tyder studien min på at den påfølgende teksten, som for eksempel kan stå mellom korte videosekvenser, bør være kort, unnværlig og aller helst inneholde annen informasjon enn videoen. Dersom video – og tekstsekvensene gir en lyst og nysgjerrighet til å lese/se det som kommer etter, synes dette ut til å fungere best for å holde på leserens interesse gjennom en lang reportasje. Ellers kan det se ut som at en lineær hoveddel må til for å tilfredsstille det som kan synes som et innlært, eller biologisk behov, for å lese lineært. Dersom denne lineære delen kombineres med muligheten til å velge en egen vei gjennom materialet, kan dette av enkelte personer oppleves som en bonus, og reportasjen vil for disse få ekstra verdi. Avslutningsvis i denne oppgaven peker jeg på mulige veier videre for dem som måtte ønske å undersøke andre aspekter knyttet til multimediereportasjen.

Keywords

Version

publishedVersion

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/4658