Child Protective Services and Family Cultures: A Comparative Study of Norway and France

Author(s)

Publication date

2016

Series/Report no

Skriftserien Avhandling;2016: 1

Publisher

Høgskolen i Oslo og Akershus

Document type

Abstract

The overall aim of this doctoral dissertation was to gain insight into the child protective services of two countries, Norway and France, and use this knowledge to put into perspective existing laws and practices in these two countries. In addition, the study aimed to investigate relevant factors likely to explain cross-national differences. The study asked which cultural understandings of family underpin the Norwegian and French child protective services respectively, and how different cultural understandings of family translate into differences in legislation and practices. The study’s research design was comparative. The study focused on two main issues: (1) the cultural understandings of family underpinning child welfare laws and (2) child welfare workers’ perceptions of family. The central original empirical materials for this dissertation derived from professional accounts of 43 child welfare workers (20 in Norway and 23 in France). Furthermore, the study used as data the child welfare laws of the two countries, as well as previous studies of the historical development of the child welfare laws and policies in Norway. Theoretically, the study applies concepts and theoretical perspectives from cultural sociology and family and kinship studies. The body of this dissertation comprises four research papers. Paper 1 examines legal provisions regulating out-of-home placements to compare the notion of family underpinning the child welfare laws in Norway and in France. Paper 2 uses a historical review of child welfare laws and policies to discuss the transformation in the forms of the state control of families in Norway. Using as data Norwegian and French child welfare workers’ accounts, paper 3 explores their perceptions of biological kinship ties. Paper 4 sheds light on distinct dispositifs (i.e., a set of norms, knowledge, and practices) of parenting. Taken together, the four research papers also shed light on the relationships between the distinct cultural understandings, the professional ideologies and knowledge, and the broader structural and institutional contexts. The study extends previous knowledge of cross-national variation in child protective services by shedding light on two different dispositifs: the Norwegian and the French. The Norwegian dispositif tends to be more individualist and child centric. The French dispositif in contrast is more family centric. This dissertation demonstrates the importance of considering the interplay between family cultures and professional ideologies and knowledge in order to understand cross-national differences in child protective services. The findings from this dissertation have significant implications for social work practice with children and families, as they have the potential to enhance child welfare workers’ awareness of how their cultural assumptions influence their practice in both home-based interventions and out-of-home placements.
Formålet med studien var å utforske barneverntjenester i to land, Norge og Frankrike, og å bruke denne kunnskapen for å sette i perspektiv barnevernslov og barnevernspolitikk i begge landene. Dessuten hadde studien som formål å undersøke relevante faktorer som kan forklare ulikheter mellom land. Hoved forskningsspørsmålet som besvares i avhandlingen er: hvilke kulturelle forståelser av familien ligger til grunn for de norske og de franske barneverntjenester, og hvordan ulike forståelser av familie kommer til utrykk i ulike regelverk og praksiser? Det overordnede studiedesign er komparativt. To viktige aspekter er i fokus: for det første, de kulturelle forståelsene av familien som understøtter barnevernlovene; for det andre, barnevernansattes forståelser av familie. Intervjuer med 43 barnevernansatte (20 in Norge og 23 in Frankrike) utgjør avhandlingens sentrale datagrunnlaget. Dessuten bygger studien på en analyse av barnevernlovene i de to landene samt tidligere forskning om den historiske utviklingen av barnevernsloven og barnevernspolitikk i Norge. Studien anvender begreper og teoretiske perspektiver fra både kultursosiologi og familie- og slektskapsforskning. Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1 tar utgangspunkt i det norske og det franske regelverket som regulerer omsorgsovertakelse i Norge og Frankrike, og i denne artikkelen sammenlignes de ulike forståelsene av familien som understøtter barnevernloven i Norge og i Frankrike. Artikkel 2 bygger på en gjennomgang av den historiske litteraturen om barnevernloven og barnevernpolitikk og drøfter endringene i former av statskontroll av familier i Norge. I artikkel 3 benyttes barnevernansattes fortellinger for å utforske deres oppfattelser av biologisk slektskapsbånd. Artikkel 4 belyser to dispositiver (dvs. sett av normer, kunnskaper og praksiser) rundt foreldreskapet. Samlet sett kaster artiklene lys på forholdet mellom ulike kulturelle forståelser, profesjonelle ideologier og kunnskaper, og de større strukturelle og institusjonelle kontekstene. Ved å belyse to ulike dispositiver, det norske og det franske, bidrar studien til utvidet kunnskap om variasjon mellom land. Mens det norske dispositiv kjennetegnes av sterke individualistiske og barnesentrerte tendenser, er den franske dispositiv mer familiesentrert. Dessuten viser avhandlingen at for å forstå forskjeller mellom barneverntjenester i ulike land, er det viktig å se på samspillet mellom familiekulturer og profesjonelle ideologier og kunnskap. Funnene har viktige implikasjoner for sosialt arbeids praksis med barn og familier. Det ligger et potensial i studien til å styrke barnevernansattes bevissthet om hvordan deres kulturelle antagelser påvirker deres praksis i arbeidet med både hjemmebaserte intervensjon og plassering av barn utenfor hjemmet.

Keywords

Version

Doctoral thesis without published articles. CC-BY-SA.

Permanent URL (for citation purposes)

  • http://hdl.handle.net/10642/2178
  • http://hdl.handle.net/10642/2681
  • http://hdl.handle.net/10642/2664
  • http://hdl.handle.net/10642/3465